Opplysningsvesenets fond eier mange prestegårder i Norge, og har dermed et stort ansvar for vår felles bygningsarv og kulturarv. Men hvis man ser på hvordan fondet har forvaltet dette ansvaret, så er det grunn til å applaudere. Prestegården på Fannrem er i utgangspunktet en prakteiendom, med en bevaringsverdig bygningsmasse. I dag framstår presteboligen i svært dårlig forfatning, med mye råte, knuste vinduer og i hele tatt en bygning preget av null vedlikehold.
Risikerer å miste gnisten: – Det haster med å få plass en leieavtale
Derfor var optimismen stor da 10 lokale foreninger gikk sammen og etablerte Prestegårdens venner. Venneforeningas formål er å ta vare på prestegården og ivareta stedets lokale kulturminne og historie. Planen er å få på plass en langsiktig leieavtale, slik at de kan flytte aktivitetene sine inn i låna ved Orkdal prestegård. Optimismen ble forsterket da Sparebank 1 Midt-Norge bevilget 750 000 kroner til venneforeninga i februar i fjor, penger som er tenkt brukt til oppussing av den ærverdige låna.
Banken gir bort 750 000 kroner
Men fortsatt går venneforeninga å venter på en leieavtale. Uten en avtale, vil pengene ikke kunne brukes, hvilket betyr at bygget fortsetter å forfalle. Til ST opplyser eiendomsdirektør i OVF, Anne Stine Eger Mollestad, at årsaken til at man ikke har fått på plass en leieavtale, er at det har oppstått en situasjon der eierforholdet ikke er avklart. Orkdal prestegård er nemlig blant eiendommene som vurderes overført til Den norske kirke. Mollestad sier til ST at avgjørelsen nå ligger hos departementet, og at man dermed ikke kan inngå noen leieavtale før eierforholdet er avklart. Videre uttaler Mollestad at hvis man ender opp med at OVF fortsatt vil bli stående som eier, vil man måtte bruke noe tid på å finne en plan for oppussing.
Dette er både til å le og gråte av. Det er nemlig OVF som har ansvaret for at eiendommen har forfalt slik den har gjort. Mens OVF går og venter på ei avklaring på eierforholdet, står 10 lokale foreninger klare til å brette opp ermene for å kunne ta i bruk de 750 000 kronene for å pusse opp bygget. I stedet står bygget og råtner. Og med tanke på den lange omløpstida det offentlige bruker på å bestemme noe som helst, risikerer man at foreningene mister gnisten og gir opp, pengene forsvinner og bygget blir stående «livløst og døende». Ingen private eiere ville latt eiendommen sin forfalle slik. Derfor bør OVF og departementet få fortgang i sakene, slik at de private får mulighet til å bidra for å bøte på den unnlatelsessynd som det offentlige har stått for i så mange år.