Skole engasjerer – og det er bra!  

Det har jeg stor forståelse for. For skole engasjerer, og vi har lagt opp til en bred høringsprosess slik at de som blir berørt involveres tidlig, og kan komme med innspill. Dette er viktig for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for politikerne som til slutt skal bestemme.

Trøndelag fylkeskommune har høy gjeld samtidig som rentene øker. I økonomiplanen for 2023-2026, som fylkestinget har vedtatt, er det lagt til grunn at fylkeskommunen skal redusere driftsutgiftene med om lag 200 millioner kroner i løpet av perioden. Alle aktiviteter i fylkeskommunen vil bli berørt. Utdanningsområdet utgjør om lag halvparten av budsjettet i fylket, og kan vanskelig skjermes hvis vi skal gjennomføre den økonomiske tilpasningen som er nødvendig.

Jeg registrerer at mange stiller spørsmål om hva som er bakgrunnen for de foreslåtte kuttene, for eksempel å redusere antall tilbud innen yrkesfag. Et av svarene på dette er begrunnet med økonomi. En elev som går på studiespesialiserende utdanningsprogram, koster mindre enn en elev som går på yrkesfaglig utdanningsprogram. En annen begrunnelse er at vi ser et økende behov for at flere elever skal velge studiespesialisering i noen av våre regioner. I Orkdalsregionen og Innherredsregionen er det henholdsvis 27 % og 32 % som valgte studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg1 nå i vår. I Trondheimsregionen var det 55 % som valgte det samme. Vi har behov for en god balanse mellom de som velger fagbrevveien og de som studerer på høyskole og universitet i alle regioner i framtiden.

Noen flere forslag som ligger på bordet nå er å samle tilbud på færre skoler, i tillegg til å redusere antall kostbare tilbud. I tillegg ser vi et behov for å analysere skolestrukturen vi har i dag. I flere av våre regioner har elevtallet gått betydelig ned i løpet av den siste tiårsperioden, uten at det er gjort veldig store endringer i skoletilbudene. All tilgjengelig statistikk viser at elevtallet i de samme regionene fremdeles vil gå vesentlig ned i mange år framover. Det er svært kostbart å drive skoler der klasser og grupper er små, og vi må derfor vurdere om vi har råd til dette sett opp imot andre behov vi har.

Med mange års erfaring som skoleleder vet jeg at det skaper usikkerhet blant ansatte når spørsmål om skole- og tilbudsstruktur stilles. Jeg forstår også at noen av forslagene framstår som dramatiske. Med den økonomiske rammen vi er tildelt står vi overfor flere dilemmaer; dersom vi ikke kutter på det ene området må vi skjære ned på et annet område. Dette er vanskelig. Jeg håper derfor på gode og konstruktive innspill til høringsprosessen, slik at politikerne våre kan fatte en beslutning på et godt grunnlag. Høringsfristen er 20. oktober.