Vi har fått ny butikk ved Krokstadøra, på tross av «urban» motstand ligger den der. Vegg i vegg med ny brannstasjon som visstnok tvang seg fram pga. sykehjemmet i nabolaget.

I bakgrunnen, på Geitfjellet, har vindturbinene god fart og pumper penger inn i kommunekassa som ligger ca. 35 km og et bompunkt lenger øst. Takk til Pp for støtten vedrørende butikken, da Småbylista ville stanse prosjektet.

Nå har Småbylista byttet navn til SmåByPartiet (SBP), men politikken er ikke endret. De har fremdeles «tunnelsyn» på «Byen VÅR».

Ute hos oss i «bushen», klandres SBP for all elendigheten, men det blir etter min mening feil, SBP er ærlig på hva formålet med partiet er. Deres navn er langt ærligere enn vårt største parti, her har navnet lite relevans.

Ved siste valg fikk SBP 9,7 % av stemmene, og fikk 4 mandater, som H og Pp.

Ap fikk 28,1 %, og ble størst med 12 mandater. Forskjellen på SBP og de andre er at ca. 99 % av SBP sine stemmer kom fra folk som har adresse kun en spasertur fra vegkrysset fv. 65/E39. Eller det arealet på ca. 7 km2 som inntil 1963 utgjorde Orkanger kommune. Her bor omtrent 50 % av befolkningen. Knappe 10 % av 50 % er ikke «all verden», men det er «SBP sin verden». Resten av fellesskapet er i beste fall potensielle kunder for handel i «Småbyen».

Ap som største parti plasserte SBP i «Cockpiten» med én hånd på rattet. «Skylapper» og ei hånd på rattet er en metafor for en lite sikker ferd inn i fremtiden.

Kommuneadministrasjonen («the establishment», da de ikke er på valg, og har sitt eget liv og dynamikk ) har med grafer og kakediagram lagt fram «realiteter» og «løsninger» for politikerne. Disse, våre tillitsvalgte, blir «gisler» for denne «fantasifrie» virkeligheten.

Når det gjelder SBP sine løsninger på at «Småbyen» har «vokst ut av sin infrastruktur» virker den noe ulogisk. «Voksesmerter» skal løses med økt vekst. Ny tilflytting, fortrinnsvis med velbeslåtte skattebetalere, vil gi enda mer penger i fellesskapets kasse. Da henger det ikke på greip å gjøre livet ute i «periferien» så vanskelig for barnefamilier og eldre at disse trekker inn mot veikrysset. Det blir ikke skatteøkning fra disse «internflyktningene», bare vekst og press på infrastruktur. Kanskje det motsatte er en bedre løsning?

«Kommune» kommer fra latin, via fransk, og betyr FELLESSKAP innenfor definerte GEOGRAFISKE GRENSER. Dersom vi bytter ut ordet kommune med fellesskap i tale og skrift vil kanskje forståelsen bli mer menneskelig.

PS: Jeg er klar over at enkelte lesere har et lite «fleksibelt» ordforråd, og vil reagere på enkelte av de ord jeg har brukt. Jeg har derfor merket noen med anførselstegn.