Kjære Nils Arne

Så sitter jeg her da, på Gardermoen, på tur hjem til Orkdal’n etter et styremøte i Divisjonsforeningen på Ullevål Stadion, da jeg får den triste beskjeden om at du har forlatt oss…

Vet nesten ikke hvor jeg skal starte, men jeg starter med den dagen du bestemte deg for å komme tilbake på Fannremsmoen og oss i Orkla FK.

Vi fikk beskjed at du hadde tatt på som hovedtrener for vårt 4.-divisjonslag for herrer senior. Gleden og stoltheten vi følte da, går det nesten ikke an å beskrive!

Til å begynne med, nesten hele den første sesongen, la kanskje jeg spesielt godt merke til at du kom fra annen «kår». Du maste om utsyr og diverse, lege og fysioterapeut som om det skulle være dagligdags på vårt nivå. Når jeg da svarte at sånt har vi ikke til fast rådighet ble du rasende på meg… Hjelpes altså! Vet ikke hvor mange ganger jeg var nære å gi opp som lagleder, men det var mange! Og, det var veldig nære på -heldigvis ga jeg meg ikke, og det er så glad for i dag.

Etter hvert lærte jeg deg bedre å kjenne og vi ble etter hvert gode venner! Du, Arne O og jeg reiste til og med flere turer til La Manga sammen. Til leiligheten din langt utpå «tuppen» på La Manga. For et vakkert feriehjem Karin og du hadde der!

Glemmer aldri de bilturene vi var på. Jeg fast sjåfør, du satt alltid i framsetet, Arne O satt alltid bak og trallet og sang… Starta allerede første kvelden da vi skulle kjøre fra flyplassen i Alicante. Jeg som sjåfør du som veiviser… Kunne ikke gå godt! Du var jo selvfølgelig alt for sen til å se/varsle om avkjørsel til La Manga og da sa du at det er bare og ta første avkjørsel til høyre etter den. Var ikke det vettu, vi kom til slutt langt utpå en åker og det var ikke enkelt å finne tilbake til A7. Vi kom da heldigvis fram…

Det ble mange fine bilturer i og rundt på La Manga og Costa Blanca, jeg som sjåfør og du som en sint lemmen ved siden av. Ved flere anledninger sa jeg at -nå stopper jeg bilen så får du ta over eller forlate bilen! Da ble det som oftest stille en stund…,en liten stund i alle fall.

Det var uker med latter og lange fine samtaler om alt mulig! At det går an å ha opplevd så mye som du har gjort?!

Det var helt magisk når du fortalte om reiser både med landslaget på -60 tallet, historier Rosenborg både fra treninger, kamper og ikke minst garderobepraten. Jeg lå nesten langflat og lo!

Og så var det når du og vi snakka om døden, hvem vi har mista og savnet etter Karin og ikke minst Knut Torbjørn. Og om hvor godt og trygt det var å bo i samme hus som Trygve, Eva og Emil.

Vi snakka om alt…

De 5 årene med deg i Orkla, Nils Arne, jeg er så takknemlig for de! Vi, jeg sier vi, for til og med jeg lærte fotball da. 4-3-3 selvfølgelig. Du gjorde alt så enkelt og så artig. For en pedagog! Du kjeftet på spillerne som gjorde feil, og snudde deg mot oss på sidelinja og lo… Sånn var du.

Når helsen etter hvert begynte å skrante ble det mange turer oppover til «Rosenborggata» på Fannrem. Bjørn Rønning og jeg besøkte deg jevnlig i de årene du fikk nedsatt helse. Er mektig imponert over at du beholdt det gode humøret, og gleden av, og interessen og ikke minst det oppriktige engasjementet for fotball, spesielt Rosenborg og Orkla. Spurte hele tiden om det var noe nytt…

De siste par årene henta vi deg så du fikk komme på Fannremsmoen på kamp hvis Trygve, Eva og Emil var bortreist på ferie eller at Emil var på gokartkjøring.

Og, takk Nils Arne, for at du ringt mæ sist søndag! En kort og god samtale.

Jeg kommer til å savne deg, veldig! Og, jeg garanterer, du blir aldri glemt…

Hvil i fred gode kompis og venn.

Bjørg Schei - Lagleder for Orkla og venn av Nils Arne Eggen.