Det er en del innmark som faktisk ligger brakk også i vår region, dette sier noe om at det er for dårlig lønnsomhet i å utnytte beitene. Utnytting av beiter har så mange positive sider utover at det er god dyrevelferd og god ressursutnytting. Det kan nevnes, karbonfangst, bedre jord-helse, biologisk mangfold og vern av grunnvannet. Beitebruken bør økes også i vår region som ellers i landet.

45% av Norges areal anses som egnet til utmarksbeiting, Her er det stort potensiale for økt matproduksjon på disse ressursene, økt  økonomisk utvikling i distriktene og økt mat beredskap. Beitedyr som omgjør gras til protein holdig menneskemat, er vandrende matlagre. I 2016 regnet Budsjettnemnda for jordbruk ut at det totale fôropptaket fra utmarka var 325 millioner forenheter, men at potensialet er 950 millioner forenheter. Her er det altså ett stort potensial for å øke antallet matproduserende beitedyr og verdiskapning av utmarka.

I et miljø- og klima perspektiv burde det være en stor iver etter å øke antallet beitedyr. En rapport ut fra europeiske studier av karbonlagring viser at optimal beiting gir ett positivt resultat for beitedyra, fordi beiting stimulerer til karbonlagring i så stor grad at det motvirker utslipp av lystgass fra jord og metan fra dyra. Uten beitedyr gror landskapet igjen av kratt og busker, noe som ikke er positivt for verken miljø, klima eller kulturlandskapet. Målinger gjort på Dovre i 2018 viser tydelig at ett grasdekket areal kan har betydning for tap av karbon fra jord. Grasdekket fjellbeite hadde ett karboninnhold på 12kg pr. m², krekling-hei 9kg pr m², mens buskvegetasjon hadde kun 5,5kg pr m². God beitet areal som ikke gror igjen er også helt avgjørende for bevaring av det biologiske mangfoldet i utmarka. Mange planter og insekter er avhengig av at utmarka beites for å overleve. Mangfoldet av planter og den økte aktiviteten av sopprot og bakterier som beitedyra bidrar til gir økt biomasse over og under jordoverflaten, og dermed karbonlagringen.

EUs landbrukskomisær uttalte i ett Twitter innlegg «Politicians must listen carefully to research and science before taking decisions. Livestock has a very important role in our societies.»

Det er problematisk når noen jobber hardt for å drastisk redusere antallet matproduserende dyr som beiter, med ett formål om å nå ett satt klimamål uten å se den store sammenhengen. Drastisk redusering i beitende dyr i norsk utmark (også ellers i verden selvfølgelig) kan faktisk bidra til økte klimautfordringer. Bare for nevne hvorfor noen ivrer etter å redusere antallet matproduserende dyr i Norge, er trolig mye av det basert på hvordan klimaregnskapet regnes her til lands. Importert mat har nemlig null i «utslipp» i dette regnskapet, noe som gjør at norsk mat taper pga «juks» med tall. Ett snevert syn på at matproduserende drøvtyggere er ett stort problem i klimasammenheng vil på lang sikt gi ekstreme utfordringer, ikke bare det at færre beitedyr har negativ virkning på klima og miljø, men også det at enda flere av verdens befolkning vil sulte. Norge har ressursene til å produsere mere av sin egen mat og burde absolutt gjøre dette. FNs to viktigste og prioriterte mål er å avskaffe sult og fattigdom i verden.

Beitedyra er en del av løsningen, ikke problemet.