I 2009 ble Skaun kommune satt på den berømte Robek-lista, etter at kommunen ikke hadde fulgt en vedtatt plan om å dekke inn underskuddet som oppsto i 2007. På det tidspunktet slet kommunen med en skakkjørt økonomi, fondene var tomme og politikerne måtte nærmest sitte oppå kalkulatoren i forsøk på å få budsjettet til å gå i balanse. Østehøvelen var omtrent det enste verktøyet de hadde i arbeidet med å sy sammen budsjett. Siden ble det gjort en formidabel jobb, både av politikerne og administrasjonen, med å få på plass ei økonomistyring som ga kommunen økonomisk bærekraft. I dag har kommunen spart opp nærmere 120 millioner kroner på fond, og man kan slå fast at kommunen har lyktes godt.

Men, nå er det en god del mørke skyer på horisonten. I verste fall vil kommunen gå med et driftsunderskudd på rundt ni millioner kroner i år, mens handlingsregelen sier at kommunen bør gå med et overskudd på nærmere seks millioner kroner. Det endelige resultatet vet man ikke før kommunens skatteinngang blir kjent i november.

Men det man vet, er at kostnadsnivået må betydelig ned neste år. Ifølge kommunedirektør Petter Lindseth vil kommunen mangle 26 millioner kroner neste år for å opprettholde dagens tjenestetilbud. For å nå handlingsregelen, som alle kommuner strekker seg etter for å nå, vil kommunen mangle rundt 40 millioner kroner. Det er utgangspunktet politikerne har når de fram mot jul skal sy sammen et budsjett for neste år.

Det blir ingen enkel øvelse. Mange tjenester er lovpålagte, og kan dermed ikke kuttes i. Det betyr at det må kuttes i tjenestenivået, da det er lite kommunen kan gjøre for å øke inntektene. Eiendomsskatt er omtrent det eneste som kommunen selv kan endre på for å påvirke inntektene. Men siden posisjonspartiene etter valget har sagt at eiendomsskatten skal holdes på et minimum og mindretallsgruppa har uttalt at eiendomsskatten skal reduseres, så er det i utgangspunktet lite å hente der.

Dermed må det kuttes. Og som i 2009, har politikerne ikke stort annet enn ostehøvelen å hjelpe seg med. Strukturendringer, som for eksempel nedlegging av skoler, kan ikke skje som et vedtak knyttet til årsbudsjett. Slike grep skal eventuelt utredes, og folket skal høres. Utfordringene blir ikke mindre ved at kommunen står foran store investeringer, blant annet ny skole på Venn og nytt helsehus, noe som vil øke kapitalkostnadene, kostander som må dekkes over driftsbudsjettet. Politikerne har med andre ord en krevende jobb foran seg. Lykke til!