Er du for batterifabrikk i Ustmarka basert på det vi vet i dag? Rekk opp handa!

Tre hender gikk i været på et debattmøte om næringspolitikk nylig. De tilhørte ordførerkandidatene til Ap, Sp og Høyre. De tre største partiene i kommunestyret har visst bestemt seg. Småbypartiet (undertegnede), Pp og SV satt stille.

I Småbypartiet mener vi det er for tidlig å ta stilling til en sak med så overveldende dimensjoner. Først må vi forstå konsekvensene på godt og vondt. Behovet for mer innsikt bør være påtrengende i alle partier. Tre grunner til det i kortform:

1. Myr og natur

Planen berører 1100 dekar (160 fotballbaner) myr og enda mer skog. Er det mulig å bygge utenom myra? Det vet vi ikke ennå.

2. Sosiale problemer

En fullskala fabrikk med 2500 ansatte må importere halvparten av arbeidskrafta fra utlandet, ifølge Menon Economics. Konsulentselskapet advarer mot sosial uro. Vil Orkanger/Fannrem og Orkland tåle en slik innvandring, hovedsakelig fra Asia, uten at vi får et splittet samfunn? Vet ikke.

3. Bomiljø og trafikk

Orkland mangler et velfungerende vegnett. Batterifabrikk vil kreve storhavn på Grønøra Vest. Reguleringsplanen for havna er vedtatt, men omstridt. For å si ja til havn, forutsatte kommunestyret for snart ti år siden at stat og fylke skal bidra til gode vegløsninger. Forslaget kom fra daværende varaordfører Oddbjørn Bang. Bang håpet på byggestart for tunnel under Bakkan i 2022. Kommer disse vegene?

Ingen hjelp fra staten

Nei, vegene kommer ikke. Verken staten eller fylket vil bidra. Trafikken skal fortsatt gå tvers gjennom boligområder og forbi Gammelosen, som er vårt viktigste rekreasjonsområde. Med sosial uro, mer støy og massiv trafikk, risikerer vi at det blir mindre attraktivt å bo i Orkland, ikke mer. Mange som jobber i Ustmarka vil i så fall pendle inn fra Skaun, Melhus og Trondheim uten å betale skatt hit.

Mangel på nok og rett arbeidskraft er det største hinderet mot vekst i næringslivet. Undersøkelser viser også at bedriftene mener synliggjøring av lokalsamfunnets muligheter er det viktigste kommunene kan gjøre for dem.

Innpendlere og studenter

Siden 2015 har Småbypartiet stått for en næringspolitikk som baserer seg på denne kunnskapen. Derfor har vi presset på i årevis for å få til et målrettet samarbeid mellom kommunen og næringslivet for økt tilflytting og rekruttering. Innpendlerne og våre egne ungdommer under utdanning i storbyene er de fruktene som henger lavest.

I 2021 ble det endelig vedtatt en Temaplan for tilflytting og markedsføring. Småbypartiet fikk støtte for at denne planen også skal ha en konkret handlingsdel. Kommunen ser ut til å være på etterskudd med handling, og vi har etterlyst en status for arbeidet. Det er enklere å si «ja» til en gigantisk batterifabrikk enn å gjennomføre tiltak som kan styrke det næringslivet vi allerede har.