Når ordføreren avslutter torsdagens innslag i avisa ST med å si at vindkraftmotstand er det samme som nei til arbeidsplasser og nei til det grønne skiftet, forsøker han å flytte debatten dit at meningsmotstandere må forsvare et standpunkt de ikke har tatt. Marginalisering av en gruppe med å si de er ensidige er så feil som det kan bli. Vindkraftmotstanden er tuftet på et godt fundert faktagrunnlag.
Det ble en vindkraftdebatt: - Det er to grunner for å se på det
Hvor mange arbeidsplasser kan vindkraft bidra med i Heim? Er det grønne skiftet og grønn industri ensbetydende med kraftkrevende industri? Krever det grønne skiftet rasering av økosystemer for å bidra positivt?
Hvis ordføreren mener at vindkraft er løsningen for å sikre kraftkrevende industri bør han lese rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» fra NVE og Statnett. Norge er i en unik situasjon, her har fellesskapet båret tyngden av innvesteringene til infrastruktur og regulerbar kraft. Vindkraft kan derfor bygges uten systemkostnadene som den er 100% avhengig av. Uten regulerbar balansekraft er vindkraften fullstendig verdiløs. Det er viktig å forstå at antall produsert kWh per år ikke betyr alt, det er her effektbalansen kommer inn. Mer uregulerbar strømproduksjon betyr større usikkerhet og større krav til nett og balanse ved varierende værforhold.
Full mobilisering: - Vi er bekymret
Så kan man spørre seg, hva var årsaken til ordfører Svanems bakholdsangrep under kommunestyrets gjennomgang av arealplanen?
Hvorfor trosser ordføreren formannskapets vedtak og samtidig eliminerer formannskapets integritet hva gjelder høringsuttalelsen til Orkland sin behandling av Svarthammaren?
For oss som følger vindkraftsaken er det lett å trekke paralleller. Siljan- og Holmestrand kommune hadde lignende hendelser, der vindkraftaktører gikk direkte på utvalgte politikere for å implementere vindkraft i arealplanen uten å sende innspill. Når lokaldemokratiet utfordres på denne måten har vindkraftindustrien bevist sine hensikter. Redelige hensikter følger vanlig tjenestevei, uredelige hensikter benytter bakdøra. Et tilsvar fra ordfører som avkrefter slike tilstander i Heim er hjertelig velkommen
Et område, Blåheia, en fjellrygg med plass til en eller to turbiner, hvorfor brukes et så begrenset areal som områdenavn? To mulige årsaker - det er typisk vindkraftindustrien å marginalisere områder på denne måten, eller så er det nærheten til Orkland. Åpenbart vil en utbygging på Blåheia også omfatte Gråurda, store deler av Gråurda ligger i Orkland.
Håper alle som er imot en storstilt naturrasering engasjerer seg, diskuter det med naboen, ta kontakt med politikere, skriv i avisa og delta i høringsprosessen. Ønsker kommunestyret lykke til videre med arbeidet.