For dere som ikke får med dere denne begivenheten, er det også muligheter til å høre Giske tale ved frokostmøte i Heim og hos Løkken Arbeiderlag på Løkken.

Nei, jeg har ingen tradisjoner for å feire 1. mai, og må innrømme at dette blir første gang at jeg skal møte opp ved denne markeringen av arbeidernes dag. Så hvorfor ønsker jeg å markere 1. mai i år?

Våren 2017 hørte jeg Trond Giske da han talte «til sine egne» i kinosalen ved Orkanger rådhus. En meget engasjert og glødende Giske ble introdusert av tidligere ordfører i Meldal, Arne L. Haugen, som også hadde stor glede av å presentere Trond som kveldens hovedtaler.

Ja, det ble stille, og Giske hadde salen i «sin hule hånd». Man kunne ikke annet enn å bli begeistret og engasjert av denne politikeren, som har vært en del av Trøndelagsbenken i mange år, og ofte godt plassert i tv-ruta vår. Alle hadde vi et forhold til denne fargerike mannen.

Med Giske-saken i riksmedia og i Det norske Arbeiderparti, fikk vi oppleve og se hvordan karrieren til denne politikeren ble forandret. Og vi var mange som hadde sterke meninger og ytringer om dette og hans opptreden i sitt virke.

Nå skriver vi snart 1. mai 2023, og Trond Giske har det siste året vært mye i norske medier gjennom sitt engasjement i Nidaros sosialdemokratisk forum i Trondheim. Noe som igjen har vekket interesse for politikeren Trond Giske, og spørsmålet om hvordan Det norske Arbeiderparti skal forholde seg til hans popularitet og stadig voksende arbeiderlag. Ja, mannen har karisma og er en veltalende retoriker og politiker.

Skal vi nekte Trond Giske taletid i norske medier? Et menneske som har viet all sin ungdomstid og voksenliv til norsk politikk. En ivrig og engasjert politiker som er brennende samfunnsengasjert og som kjemper for de sosialdemokratiske verdiene innenfor norsk politikk og samfunnsutvikling.

Ja, noen mener nok at vi hadde klart oss godt uten Trond Giske etter Giske-saken. Mens andre er fortsatt tilhengere av denne politikeren med sine glimrende talegaver og som klarer å fenge sitt publikum, men også media og folk flest.

Valget er fritt om vi vil bruke av vår tid til å lytte til denne taleren ved årets 1.mai eller ikke.

Det viktigste er at vi engasjerer oss i lokalsamfunnet uansett hvilken politisk tilhørighet vi har, og ved kommunevalget i september bruker vår stemmerett til beste for oss selv og det samfunnet vi er en del av.

Det er lett å «sutre og klage» over elendige politikere, men vi har et demokratisk system der noen frivillig stiller opp for oss andre.

Det er skremmende hvor mange som ikke ønsker å bruke denne retten ved både kommune- og stortingsvalg. «Hjemmesitterne» blir stadig en større gruppe som faktisk utgjør en trussel, for å bevare demokratiet i vårt samfunn.

Ved å bruke stemmeretten og vår ytringsfrihet er vi en del av fellesskapet!

La oss sammen bygge våre lokalsamfunn!