Vi har nettopp lagt bak oss ei påske som på mange måter kan betegnes som ei skikkelig drømmepåske. Mange har brukt fridagene i fjellet. Hvite vidder som innbyr til lange skiturer, snøkledde alpinbakker, strålende sol og asurblå himmel har lokket folk ut på tur.

Så hender det at påskeidyllen brått brytes. Mange folk i fjellet fører ofte med seg små og store uhell. Et fall i skiløypa. Et beinbrudd, ellers en forslått kropp. Situasjoner der vi trenger – og gjerne også krever – bistand.

For mens de aller fleste av oss har hatt påskeferie og nytt godværsdagene på fjellet, har et stort antall frivillige vært i beredskap til å rykke ut når vi trenger det.

Røde Kors Hjelpekorps er synlig til stede mange steder der skiturister ferdes. Også her i distriktet har de lokale hjelpekorpsene vært på vakt, i tilfelle uhellet skulle være ute. På landsbasis har det vært ei svært travel påske for den frivillige redningstjenesten. Frivillige i Røde Kors har til sammen hatt 321 oppdrag, og bistått i mer enn 500 skadesituasjoner.

Det gjør drømmepåska 2023 til en av de travleste for Røde Kors de siste 15 årene. Bare i 2013 og 2018 har hjelpekorpset har flere oppdrag enn i år. Det startet svært dramatisk, med flere større snøskred som også krevde liv nord i landet. Røde Kors var selvfølgelig på plass med sine frivillige, for å bistå i skredsøk eller å frakte ut skadde.

Men heldigvis er ikke alle oppdrag så krevende. Lokalt har påska gått ganske rolig for seg, uten alvorlige hendelser annet enn mindre skader som har utløst henteoppdrag. Men det betyr ikke at redningsmannskapene på vakt har tilbrakt dagene i solveggen. Vakthytter skal vedlikeholdes og varer transporteres til hytter uten vegforbindelse. Mannskapene er også ute og patruljerer, og sier det er viktig å være synlige, slik at folk vet at de er på plass.

Det gir en egen trygghet å vite at Røde Kors er på vakt og i beredskap dersom uhellet skulle være ute. Vi bør derfor sette pris på dem som velger å bruke tida si på frivillig innsats som gjør turen tryggere for alle oss andre. De fortjener en stor takk og mange gode og varme tanker for den jobben de legger ned.

Men de trenger også støtte og midler som gjør dem i stand til å yte best mulig hjelp og bistand når vi trenger det, enten vi har ramla i alpinbakken eller gått oss bort i fjellet eller skogen. Det er vårt felles ansvar.