Ifølge Miljødirektoratet er gummigranulat på gunstgressbaner blant de største kildene til spredning av mikroplast. I EU har det i lang tid vært jobbet med et regelverk som skjerper bruken av gummigranulat, med mål om å redusere spredning. Og i forrige uke besluttet EU å legge ned forbud mot å tilsette gummigranulat, altså mikroplast, i kunstgress. I vedtaket er det lagt inn en overgangsperiode på åtte år. Det betyr at klubbene har åtte år på seg til å erstatte dagens kunstgressbaner med et annet innfyllingsmateriale.
Legger nytt dekke med gummigranulat: – Vi har ikke lyst til å være en forsøkskanin
Problemet er at man så langt ikke har funnet fram til et erstatningsmateriale som fungerer. Søgne FK i Kristiansand kommune forsøkte å erstatte gummigranulat med olivenkjerner. Resultatet ble at ikke en spiller over 10 år ville sette sin fot på banen, av frykt for å ødelegge kroppen. Det viste seg nemlig at banen ble så hard at den ødela føttene til spillerne. I tillegg opplevde spillerne at de fikk store hudsår når de falt og skled. Flere klubber har også prøvd med kork, noe som rapporteres å fungere relativt greit om sommeren. Utfordringa er at det er vesentlig dyrere enn gummigranulat, pluss at det er et organisk materiale som fryser om vinteren og dermed fungerer dårlig.
Norges fotballforbund er skeptiske til den tidsramma som nå er satt for å få norske kunstgressbaner opp og stå med gode alternativer til gummigranulat. Mens overgangsperioden er satt til åtte år, mener forbundet at man trenger ti til tolv år for å få gjort jobben. Årsaken er at det i dag ikke finnes et godt alternativ til gummigranulat. Norske myndigheter mener imidlertid at overgangsperioden er lang nok, da et totalforbud i Europa vil føre til at det nå blir et stort fokus i hele Europa med mye forskning og testing for å finne et godt alternativ.
Kan bli strengere krav til kunstgressbaner
Bare så det er sagt; det er veldig bra at EU nå tar på alvor de store miljøutfordringene kloden står overfor. I den sammenhengen er det både viktig og riktig at gummigranulat forbys, med tanke på mikroplastforsøplinga man ser i havet. I 2021 anslo miljødirektoratet at norske baner sto for rundt 6000 tonn plast hvert år.
EU anslår at det vil koste europeiske klubber over hundre milliarder å følge opp vedtaket. Det er med andre ord voldsomme kostnader involvert. Derfor er det viktig at kostnadene ikke belastes breddeklubbene i sin helhet. Norske myndigheter bør derfor komme raskt på banen og kunngjøre at den vil ta en stor del av kostnadene. Alternativet vil være at kostnadene løftes over på klubbene og i neste omgang foreldrene - kostnader de ikke vil være i stand til å bære. Det vil i så fall kunne bety et voldsomt verditap i form av redusert folkehelse og livsmestring.