1. juni ble det slått riksalarm i Norge etter at dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen ikke kom tilbake til Trondheim kretsfengsel etter en sekstimers permisjon. Etterforskinga har siden vist at Millehaugen tok fly til Oslo, og deretter flytoget til Oslo sentralbanestasjon, hvor alle spor etter 53-åringen slutter. Under flukten hadde Millehaugen tilgang på sin egen telefon.
Millehaugen har sittet i fengsel så å si i hele sitt voksne liv etter å ha blitt domfelt for biltyverier, innbrudd og væpnet ran. I 1993 ble han dømt til 17 års fengsel for å ha drept en fengselsbetjent under et rømningsforsøk. I 2012 ble han dømt til 21 års forvaring, lovens strengeste straff, for overlagt drap på Young Guns-leder Mohammad Javed.
Drapsdømt stakk av etter permisjon: Kan ha tatt fly til Oslo
Onsdagens permisjon var Millehaugens sjette etter drapsdommen i 2012. I kjølvannet av rømminga har svært mange tatt til kommentarfeltet på sosiale medier, og nærmest rast over at en mann som sitter på forvaring etter å ha drept to mennesker, kan slippe ut på permisjon. I tillegg har debatten gått på hvordan en person med hans «CV» kan slippe ut på permisjon uten GPS-sporing via fotlenke. Det enkle svaret på det siste er at Kriminalomsorgen ikke har hjemmel til å sette GPS-sporing på fanger på permisjon. I fjor ble det imidlertid levert inn ei anmodning om å få på plass en slik hjemmel, men anmodningen ligger fortsatt hos departementet.
For å forstå det som nå har skjedd, må man se på hvordan kriminalomsorgen i Norge er bygd opp. Den er bygd opp ut fra en tanke om at alle skal tilbake til samfunnet en gang. Og for å komme dit, er tanken at straffedømte må få nærme seg samfunnet gradvis. I starten foregår det med såkalt framstilling, hvor den dømte er under tilsyn i forbindelse med korte permisjoner. Deretter venter permisjoner, hvor lengden på permisjonene økes gradvis.
Dermed er det mulig å forstå hvorfor straffedømte sendes ut på permisjon uten GPS-sporing. For så lenge vedkommendes bevegelser blir GPS-overvåket meter for meter, så er man i realiteten ikke fri, da politiet kan plukke opp vedkommende i løpet av minutter, uansett hvor de måtte befinne seg. Ut fra et sikkerhetsperspektiv, ville det vært både trygt og riktig. Ut fra et tilbakeføringsperspektiv, om ikke verdiløst, så i alle fall veldig redusert, da vedkommende i realiteten ikke er fri.
Så hvis man legger godviljen til, så er det mulig å se logikken i hvorfor straffedømte får slippe ut på perm uten GPS-sporing. Men om det er gjort riktige vurderinger i nettopp denne saken, er en helt annen greie. ST mener at en fengselsfugl av Millehaugens kaliber aldri burde vært sluppet løs så tidlig i soningsløpet!