I innlegget hadde jeg både ros og ris av vår kommune. Jeg fortalte om kontakten jeg hadde med en bekymret og frustrert mor som ba om støtte og hjelp. Grunnen den gang var at 4 årsverk var fjernet fra Elvebredden borettslag. Et kommunalt botilbud som huser om lag 10 ungdommer, hvor alle har et stort og variert behov for hjelp for å fungere. I tillegg er det flere i samme situasjon som er inne til avlasting i perioder.
Mener at kommunen svikter ungene deres: - Må huske at dette handler om unger som er sårbare
Ja, det ble svart opp av kommuneledelsen. Både i hovedutvalget og i direkte samtale med vår gruppeleder. Og konklusjonen den gang var at de hadde tro på at situasjonen vil «gå seg til», og fungere etter hvert til brukernes beste. Vi valgte å tro på det, men ville selvfølgelig «følge situasjonen nøye» som det heter på dagens politikerspråk.
Nå dukker bekymringsmeldingene opp igjen om samme sak. I brevet vi har fått sies det at «Ansatte forteller om kaotiske dager, høyt sykefravær, masse innleie og dager der de ikke strekker til. De angir at det er vanskelig å få dekket ungdommen sine behov. Ansatte angir at de håper at pårørende melder seg på, da de er redde de ikke blir hørt med tanke på økt bemanning».
Når vi husker tilbake til de utsagnene som ledelsen kom med den gang, så holder ikke dette stikk.
Elvebredden borettslag: Hva skjer?
De ungdommene som bor der skulle ikke merke bemanningsreduksjonen, ble det sagt. Joda, det merkes til de grader. Det merkes med uforutsigbare og kaotiske dager, og med mye innleie.
Hvilken innvirkning har det på ungdommene som bor der? Ungdommer som mest av alt behøver ro og forutsigbarhet. Ungdommer som er følsom for endringer i rutiner.
Alt dette kan ikke være ukjent for kommuneledelsen og den politiske ledelsen på området. Som forelder har hun vært i mange møter med ledelse, tildelingskontoret og fastlege. Alle er enige i at slik skal det ikke være.
Og beskrivelsen i henvendelsen er mye skarpere enn det jeg her beskriver. Det er rett ut sagt uholdbart. Dette sier vel alt om tilstanden ved en bolig for barn/ungdom. Hvorfor er det slik at Orkland kommune som i festlige anledninger liker å snakke om seg selv som foregangskommune på de fleste områder, lar de svake og sårbare lide? Som det skrives i henvendelsen.
Mitt spørsmål er til kommuneledelse og det styrende politiske flertallet: Hvor lenge skal dette få lov å fortsette. Er de tikke på tide å øke bemanningen slik at også disse får levelige vilkår. Ting har ikke «gått seg til» som vi ble lovet før jul.
Er det ikke på tide at det gis en grundig og realistisk orientering til hovedutvalget om den faktiske situasjonen. Og de valgte politikerne må reise kritiske spørsmål. Det er slik at «når ting høres for godt ut til å være sant, så er det som regel ikke sant».
Som politiker i kommunen ønsker jeg svar, men også handling. Vi kan ikke godta at innbyggere mister tilliten til kommunen. Derfor henvender de seg til oss politikere. De sier; «Vi har skjønt at vi ikke kommer noen vei selv. Det er så fornuftig det som blir sagt på møter, høres så flott ut, men de klarer ikke og sette dette i system».
Mitt svar er. Mer handling, og mindre glansende overheadbilder, hvor det situasjonen presenteres som såre vel. Håper jeg var klar nok.
Håper jeg ikke behøver å skrive et tredje innlegg om denne saken.