Leik og læring skulle prege første skoleår og småskolen generelt ved å ansette førskolelærere til å arbeide sammen med lærere og andre fagpersoner. Det beste fra to verdener skulle nå smelte sammen. Barnet og eleven skulle stå i sentrum! Læringsbegrepet for våre skolestartere skulle nå utvides ved å bruke barnehagepedagogikk med småskolepedagogikk. Ja, det hørtes veldig fint ut i begynnelsen når denne reformen trådte i kraft.

Og flere av pedagogene som jobbet i småskolen tok studiet 6-10 årspedagogikk i disse årene, for å kunne ivareta det enkelte barns sin utvikling og læring. De viktigste årene i skolen for et barn, med tanke på å få bygget en solid grunnmur

sosialt og faglig.  Relasjonskompetanse utvikles trygt sammen med gode voksne som ser barnet og eleven sammen med foreldre og foresatte.

Men allerede i 2001 ble arbeidet med det store KUNNSKAPSLØFTET i skolen iverksatt. Nye læreplaner ble utformet i alle fag der ferdigheter som lytte, lese, skrive, regne og digitale ble sett sammen, til det beste for utviklinga hos den enkelte elev. Og fra 2004 og utover kom dette inn i skolene med bla nye læreplaner i aller fag, nasjonale prøver og hvordan dette skulle hjelpe lærerne med å legge til rette for god læring hos den enkelte og klassen som helhet.  Det ble innført en systematisk lese- og skriveopplæring allerede fra 1.klasse. Eller med andre ord – den gamle 1. klassingen før 1997 ble nå vår 1. klassing, men elevene var et år yngre både i modenhet, kropp og sinn med bakgrunn fra flere år i  en barnehage.

Avisa Sør-Trøndelag hadde et par artikler torsdag 3. august av journalist Catharina Morken med tittelen – Skolen favoriserer jentene helt fra de er barn.

Journalist Morken viste til Camilla Stoltenberg sitt arbeid der hun ledet NOU-utredinga om kjønnsforskjeller i skolen. Den viser at jenter gjør det bedre i alle fag på tiende trinn, bortsett fra i kroppsøving.

I rapporten fremsettes det påstander om at dette ikke er en bevisst favorisering, men skolen tar ikke hensyn til at gutter og jenter har ulik utvikling i de første årene.

I et intervju med lærer Tormod Løkken ved Orkdal videregående skole mener han at; Den teoritunge skolen er på jentens premisser.

Løkken har erfart at skolen er bedre lagt til rette for jenter enn gutter, og han mener at guttene ble taperne da skolestart for 6-åringer ble innført.

Rektor Erlend Ysland ved Lensvik skole ser på kjønnsforskjellene i skolen og mener at den teoritunge skolen favoriserer jentene. Og at det ble enda verre etter at valgfagene ble erstattet med et andre fremmedspråk i ungdomsskolen.

Ysland forteller at da det ble bygd ny skole i Lensvik fikk de et eget areal med tanke på bruk til praktisk undervisning. Som i dag brukes bla. ved arbeidslivsfag.  Han framsnakker også Orkland kommune sin satsning på praksisrettet undervisning med ønske om en elevaktiv skole.  Våre politikere har bevilget 2, 5 millioner kroner til bla. utstyr som kan brukes i praktisk undervisning.

Som tidligere lærer i småskolen bla. med å arbeide med 7-åringer i 1996 og med 6-åringer i 1997, så jeg en stor forskjell på elevenes modenhet sosialt og faglig.

Ved innføringen av 6-årsreformen og 10-års grunnskoleløp med leiken som god følgesvenn i småskolen spesielt, fikk vi det beste fra både barnehage og skole de første årene. I skoledagen kunne vi legge inn god variasjon mellom skolefag med bøker og praktisk inne- og uteleik med en fast utedag i uka.  Til både små og store sin glede!

Fra barnehagen kom de til førsteklasserom fylt med benker, bord, sofaer, hyller, egne skuffer og leiker. Ingen pulter møtte de det første året!  Sang, regler og leik ble en del av deres hverdag i kombinasjon med litt bokstaver og bøker i deres tempo. Lyttekrok og høytlesing ble flittig brukt, og skolens rutiner og regler ble implementert i trygge rammer med en førskolelærer og en allmennlærer i klasserommet. Vi ble en fin gjeng som fikk fire flotte år sammen, der vi ble kjent både med elevens foreldre, søsken og besteforeldre gjennom mange felles turer og arrangement. En god grunnmur og et flott fellesskap ble bygd, noe som skapte trygghet, trivsel og tilhørighet.  Bokstavtrening og knekking av lesekode  uten å møte testing og atter testing. Vi som pedagoger kjente våre elever og vi så hvordan de lå an både sosialt og faglig. Lærertettheten ble redusert fra to pedagoger til en ved andre skoleår, men med støtte av fagpersoner for enkeltelever.  Elevene visste hvem de møtte når de kom på skolen. Og det var anledning til å komme inn i klasserommet et kvarter før skolestart, for å slå av en prat med klasseforstander om smått og stort.  Vi var et lag både elever, ansatte i skolen og foreldre!

Å ta en telefon ved behov eller å stelle til et arrangement med støtte fra foreldre var aldri noe problem, og klassekontaktene hadde klassens bok med sine årlige sammenkomster fra turer til Bakksetra, Nebben ved Gangåsvatnet, Mjovatnet ved Svorkmo og skitur på Søvasskjølen.

Etter 16 år ved mellomtrinnet kom jeg tilbake til 1.trinn våren 2013 og fikk se en totalt annen skolehverdag enn det som var tiltenkt 6-åringene i 1997 da reformen trådte i kraft. Nå var det knapt plass til en lyttekrok, med større klasser, store pulter i klasserommet og tre kontaktlærere som skulle ta vare på to klasser eller nå kalt trinn.  Lærerne hadde nå begynt å undervise i «sine fag» og jobbet sjelden en hel dag i et og samme klasserommet. De hadde ikke muligheter til å følge med en elev eller klassen gjennom en hel dag.

Med avviklingen av klassestyrerordningen til fordel for kontaktlærere som skulle ha grupper på 15 elever, fikk vi en langt dårligere oppfølging av elevene og deres sosiale og faglige utvikling. Noen mente nok at «flere øyne på de» var klokt, men nå tok det lengre tid og bygge relasjoner, og skolenes regler og rutiner ble satt på en prøve da det var mange som skulle håndheve de innenfor en klasse og et klassetrinn.

Dette lærersystemet ble en sårbar ordning, utfordret av stabilitet, ustabilitet i voksengruppen i forhold til hvor mange som skulle arbeide med klassen/gruppa og klassetrinnet. Og dette rammet fort relasjonene mellom barn – voksne , men også mellom voksne-voksne innenfor et klassetrinn. Og hvem tapte på dette, jo både elevene og skolen som helhet.

Og, resultatene ved lese-og skriveprøver med mer ble ikke bedre etter at NYLUND-modellen ble innført i mange av skolene for fullt.  Ved oppstart på mellomtrinnet viste de at elevene ikke leste bedre enn før innføringen av modellen.

Utredningen av NOU ledet av Camilla Stoltenberg, uttalelser fra rektor Ysland ved grunnskolen og fra lærer Tormod Løkken ved Follo videregående skole setter spørsmål rundt modenhet, oppfølging av gutter og jenter i skolen, favorisering av jenter, kjønnsforskjeller og bruk av praktisk undervisning.

Etter å ha jobbet i grunnskolen mellom 1994 til 2022 mener jeg at både jenter og gutter ble taperne ved innføringa av 6-årsreformen som ble et «sparetiltak» av våre politikere. Barna burde vært enten hjemme eller i barnehagen fram til 7-årsalder. Dette for å komme lengre i modenhet og utvikling før skolestart, med trygge voksne rundt seg.  I løpet av 9 år med grunnskole så har vi mer enn nok tid til å lære våre elever grunnleggende ferdigheter innenfor skriving, lesing, regning og digital utvikling. Og kunne bli til et gangs menneske med gode forutsetninger til å mestre videregående skole, arbeidsliv og utfordringer i livet.

I dag setter vi våre små i barnehage før de er 1 år og tror at dette er det beste for barnet, deres utvikling og oss selv. Og når de begynner på skolen, så skal de inn i en heldagsskole med SFO både før og etter skoletid. Barna vår har ofte lengre tid i institusjoner enn vi har ved våre arbeidsplasser. Istedenfor å bygge trygge og gode relasjoner med sine foreldre og den landsbyen som skal gjøre de rustet til å møte livet.

Hvordan kunne innføringen av 6-årsreformen bli så fatal for våre barn og ungdommer når vi ser resultatene etter mer enn 20 år?

Hvorfor skal vi sette barn til verden når vi egentlig ikke har tid til å være sammen med dem? Vi har satt oss i en økonomisk situasjon og skapt et samfunn der vi MÅ arbeide utenfor heimen. Ja vi voksne har opparbeidet oss mange behov før vi får våre håpefulle i dag.

Å være barn i dag er langt tøffere enn før 1997!

Denne utviklinga kan ikke fortsette, noen MÅ våkne og begynne å følge med i timen!

Siri Belsvik

Sosial- og spesialpedagog med 6-10 årspedagogikk i fagkretsen

Lærer siden 1994