Min undersøkelse har avdekket at de i samarbeid med Valinor forvalter en kapitalmasse på omkring 2 milliarder NOK. Denne kapitalbasen rekker nok til å omgjøre Ustmarka til en grus- og pukkslette og muligens et vindkraftverk. Her ligger forholdene til rette for å kople dette sammen med at Orkland kommune signaliserer et kommende kraftunderskudd. Geitfjellet vindmølleanlegg har kostet om lag 2 milliarder NOK og produserer ca. 0,5 TWh.

En fullskala Giga Batterifabrikk med en årsproduksjon på 50 GWh lagringskapasitet vil forbruke 2,5 TWh eller 5 x Geitfjellet vindkrraftproduksjon. Norge brukte 154 TWh i 2023. Kraftunderskuddet vil være betydelig. Dette vil gjelde alle regionene i Sør- og Midt-Norge. Den eneste region som vil ha et kraftoverskudd i de neste 5-10 årene, er Nordland, litt avhengig av hva som skjer i Nord-Sverige, ifølge kilder i NVE. Kraftmangel og priser på kraft vil ikke gi fordel til Trøndelag.

Hvordan ser fremtiden ut for finansieringen av Norsk batteriproduksjon?

Om vi begynner fra sør har Morrow Batteries med Å Energi som største eier opplevd investeringstørke fra det private finansmarkedet, men fått lovnad om inntil 4 milliarder i statlig lån takket være SV sin innsats ved statsbudsjett-forhandlingene. Uten det lånet, var kapitaltørke i ferd med å stoppe byggetrinn1. Byggingen av fabrikkanlegg del-1 har i tillegg fått støtte fra SIVA. For å sette økonomi og forventninger på spissen har aksjeverdien på Morrow Batteries hatt denne utviklingen: Arendal kommune kjøpte Morrow-aksjer for 10 millioner. Nå er de verdt 434.000, men ordføreren er fornøyd: – «Vi har klokkertro, sier han». Finansavisen 16.01.24. Morrow Batteries jobber videre med planene sine om å sette i gang produksjon i fabrikkanlegg del-1 i løpet av året. Morrow har også bygget opp et batteriforskningssenter i Grimstad.

Beyonder er en annen batteriteknologibedrift med base i Stavanger. Den har i samarbeid med NTNU utviklet en battericelle som er tenkt brukt til energilagring for vind og solcelleanlegg samt storbatterier til båt og anleggsmaskiner. Omtrent samme marked som Elinor batteries retter seg mot. De har fått tilrettelagt et stort industriareal i Haugaland næringsipark med 5000 dekar og dypvannskai, men «kapitaltørke» har ført til at etableringen er satt på vent. “Beyonder har sikret seg betydelig produksjonskapasitet ved to store fabrikker i Asia, en i Kina og en i Taiwan”, skriver Haugesund avis 29. nov. 2023.

«Stjernelaget» Equinor, Hydro og Panasonic har besluttet å skrinlegge planene om en batterifabrikk i Norge, opplyser Hydro. Hvorfor?

Norsk Hydro skriver følgende: «Det er en samlet vurdering av business-scenario for deltakelse i den europeiske batteriverdikjeden som er bakgrunnen for at de tre selskapene har besluttet å droppe planene.» 29. nov. 2021.

Ser vi til Mo i Rana og Freyr Battery har de fleste fått med seg at gigafabrikk er lagt på is på tross av tilrettelagte arealer, infrastruktur, Statkraftavtale og statlig låneavtale. Her kan du se status:

https://www.nrk.no/nordland/freyr_-har-brukt-2.8-milliarder-pa-fabrikk-_-ingen-vet-om-det-blir-produksjon-1.16639723

Intensjonene med å bygge batterifabrikk er gode, og det er behov for lagringsbatterier ved variabel energiproduksjon, men er det i Ustmarka de skal produseres?                               Utfordringen er at vi kaster oss inn verdensmesterskap med minimal kompetanse i å bygge opp kompleks industriproduksjon og en stor mangel på kompetent arbeidskraft og kraft. Mangel på risikokapital er skrikende og i dag er det kun Morrow Batteries som signaliserer videre satsing i Norge. De er i ferd med å flytte prefabrikken i Sør- Korea med flere hundre koreaner til Arendal. Fremdeles henger usikkerheten over dem om Morrow batteries vil klare å tjene penger på sin produksjon og aksjekursens utvikling forteller hvordan finansmarkedet verdsetter selskapet.

Mangel på risikokapital i størrelsesorden 20-30 milliarder, mangel på industriell kompetanse, kompetent arbeidskraft og kraft bør få politikerne i Orkland til å si stopp. Det grønne skiftet blir kontraproduktivt når vi raserer verdifull natur for å oppleve at batterifabrikk ikke blir en realitet. Finner Norsk Industriutvikling nok risikokapital har Haugaland Næringspark mer enn nok arealer. Kanskje dukker det opp en ny mulighet på Mo i Rana?

Hvem vil være med å bygge batterifabrikk uten å tjene penger?

Vi har bedriftene som gjennom årtier har etablert seg i verdensmarkedet og hevdet seg med glans. Orklandregionen har et vesentlig potensial i å gjøre eksisterende prosessindustri mer miljøvennlig, energieffektiv og konkurransedyktig. Miljøutfordringer står i kø og med en rasering av Ustmarka legger en en ekstra bør til byrden. Se her: https://www.nrk.no/trondelag/klimagassutslippene-oker-mest-i-trondelag-_-i-oslo-er-det-storst-nedgang-1.16769156  Industriutvikling bør vel utvikle det vi er gode på til det bedre?

Skulle det forekomme faktafeil i min artikkel, vær snill og send meg melding.