Når vi vet at dette ofte leder til utenforskap og at en person som faller utenfor arbeidslivet koster i snitt 23 mill. (ref. tjenesteutredningen), så er det viktig å lete etter botemidler. Tjenesteutredningen unnlater å nevne at dette har en ulik historikk i de gamle Orklandskommunene. Den vedlagte framstillingen av tilstanden i de trønderske kommunene, før kommunereformen, utført av fylkeskommunen, viser at gamle Snillfjord kommune toppet statistikken på gjennomføring/fullføring av videregående skole blant de trønderske kommunene de fem siste årene før sammenslåingen. 89,6 % av elevene i de siste 5 kullene fra Snillfjord før 2020 fullførte videregående, mens det i de øvrige Orklandskommunene varierte fra 71,2-73,2 %. Ingen andre kommuner i Trøndelag hadde bedre gjennomføring.
Resultatene fra Snillfjordskolen er nevnt flere ganger det siste halve året i møte med kommunen, men fortiet av kommuneledelsen, selv om forholdet er kjent. Når dette ikke nevnes i tjenesteutredningen svekker det tilliten til denne. Når det unnlates i framlegget til politisk behandling av budsjett og handlingsplan får vi lett et inntrykk av at det ikke passer inn i den konklusjonen som forventes. Den ungdomsskolen som toppet statistikken på gjennomføring av videregående skole blir foreslått lagt ned!
Burde det ikke være interessant for kommunen å se nærmere på hva årsaken kan være til at Snillfjord toppet statistikken og dermed tilføre utenforskapsprosjektet ny og verdifull kunnskap?
Også vi i grendelaget vet at det er flere kriterier enn dette som må vurderes i en skolestrukturgjennomgang, men vi forventer at de fakta som teller i skolens favør blir vektlagt.