Helt fra starten av denne saken møtte Skålholt Naturvernforbundet med piggene ute. Begrunnelsen var at vi gikk på befaring med kommunen uten å invitere grunneiere. Vår første konfrontasjon var en samtale på telefonen der han brukte sitt repertoar av herskemetoder. Det samme gjorde Nortømmers regionsjef i flere samtaler. De valgte den gamle taktikken å «ta mannen i stedet for ballen». En av mine erfaringer med konflikter er at når noen tyr til pressmidler og trusler, så har de ofte noe å skjule.

Den store befaringen 21. mai 2021 med representanter fra Statsforvalteren, kommunen, entreprenør, tømmerkjøper og grunneier Skålholt startet pinlig. Skålholt forlangte at Naturvernforbundets representanter ikke fikk være med på befaringen over hans eiendom. Takket være at Statsforvalterens representant var en god megler fikk Naturvernforbundet aller nådigst lov til å dilte etter. En selsom opplevelse, men vi syntes det var like greit at grunneieren demonstrerte sin noe originale innfallsvinkel til varslere i en miljøsak.

Vårt viktigste krav på det tidspunktet var at aktørene skulle foreta sporsletting i veier og myrer. Hvis de hadde utført arbeidet, ville saken blitt avsluttet med det og en mulig registrering av avvik på noen andre forhold.

Befaringen våren 2021 fortsatte over flere eiendommer der vi så på og diskuterte mulige regelbrudd. Det som fremstår helt uforståelig i ettertid er at vi gikk gjennom 11 dekar snauhogd nøkkelbiotop uten at noen nevnte at skogen var hogget ulovlig. Vi diskuterte også deler av det omfattende 2,5 km lange veinettet som er gravd i delvis bratt terreng. Ingen sa noe om nøkkelbiotoper eller veibygging som brøt med tillatelsen. Som «grønnskollinger» på dette temaet hadde vi ennå ingen kunnskap om nøkkelbiotoper og byggetillatelse.

Så kan man spørre: Hvordan var det mulig at han som hadde markert nøkkelbiotopen med bånd og entreprenøren som utførte hogsten i MiS-figurer ikke sa noe? Noen må ha visst om de grove regelbruddene. Hvordan var det mulig at Statsforvalteren og kommunen kom til befaringen uten å ha oversikt over nøkkelbiotoper og byggetillatelser?

Her kommer vi til det Rasmus Skålholt kaller «snoking». Jeg mener forsømmelsen som skjedde på denne befaringen viser at det er nødvendig at noen utenfra ser skognæringen i kortene. Jeg ville valgt et annet ord enn snoking om dette. Her er det snakk om grove miljøbrudd som ville passert upåaktet om ikke vi hadde innhentet opplysninger fra flere hold. Representanter fra skognæringen kan takke seg selv for at de oppførte seg på en måte som motiverte oss til å se nærmere på saken.

Saken ble omsider anmeldt av Orkland kommune, men ble etter kort tid trukket av samme instans. Det kan være interessant for leseren å vite politiets reaksjon: Miljøenheten i Politiet varslet Orkland kommune at de så på dette som så grove brudd at politiet ville etterforske saken selv om kommunen trakk anmeldelsen.

Her anbefaler vi også å lese hva Statsforvalteren sier om Orkland kommunes beslutning: «Vi oppfordret til at kommunen presiserte at man la ansvaret på andre enn skogeier, og i stedet for å trekke en anmeldelse kan dere vurdere å presisere dette.»

Statsforvalteren advarer også kommunen mot å ta for lett på brudd på plan og bygningsloven. Å bygge på et annet sted enn man får tillatelse til etter plan- og bygningsloven, bør utløse anmeldelse.

Statsforvalteren peker også på at kommunen bør vurdere hvilken presedens man legger ved å la denne saken gå uten reaksjoner. Den advarselen er viktig – ikke minst for Skålholts hovedutvalg!

Da kommer vi til dette med å holde orden på rollene og hattene sine. Rasmus Skålholt er leder for hovedutvalg for forvaltning som har ansvar for byggesaker. I stedet for å følge Statsforvalterens råd, går han til hardt angrep på varsleren som har lagt frem dokumentasjon på lovbrudd. Er det en avledningsmanøver for å flytte oppmerksomheten bort fra sakens ubehagelige fakta?

Hvordan tenker utvalgslederen Skålholt å løse denne saken? Vil han ta opp Statsforvalterens utfordring om brudd på bygningsloven i sitt eget utvalg? Kan vi ha tillit til hans dømmekraft i dobbeltrollen som skogeier i en kontroversiell sak og leder i hovedutvalget som oppfordres til å behandle samme sak? Bør vi kanskje stille samme krav til Skålholt som han gjør til meg: Trekk deg fra ledervervet!

Det virker som begeret rant over for noen grunneiere da Naturvernforbundet anmeldte saken. Vi har forståelse for at følelser kan utløse overreaksjoner. Det kan være at vi i Naturvernforbundet også har begått feil. Vi har neppe informert godt nok om våre intensjoner og vi har kanskje brukt uttrykk som er tunge å svelge, men vi har vært nøye med å skille mellom sak og person. Vårt fokus er å få de som har ansvar for hogsten til å skjerpe rutinene sine, ikke å straffe uskyldige skogeiere.

I praksis synes det som myndighetene stoler på at aktørene som gjennomfører hogsten etterlever kravene til bærekraft, uten at det brukes ressurser på oppfølging og tilsyn. Riksrevisjonen allerede i 2012 uttalte at dette er en alvorlig mangel ved skogforvaltningen. Det ser ikke ut til at situasjonen er blitt bedre. I denne saken har kontrollorganet gjennomført revisjon med nesten toppscore til tømmerkjøper. Er de også ført bak lyset?

Erfaringen tilsier at saker som denne ofte munner ut i lite eller ingen ting. Aktørene får kanskje ikke straff som svir her heller, men vi har erfart hvor dårlig skognæringa liker negativ omtale. I så måte kan vi takke grunneiernes opprør for god hjelp til å holde medietrykk på saken. Skålholt gikk selv til avisa og det er ikke vårt ansvar at denne saken nå eskalerer ut over sine proporsjoner.

En liten digresjon til slutt. Når det gjelder jakta har jeg snakket med medlemmer i jaktlaget. De har felt mer enn 500 dyr de siste 30 årene og da er det et paradoks at de ikke kan huske å ha skutt hverken elg eller hjort i det omstridte hogstområdet - rett og slett fordi de aldri jakter der.