David Sørli Nielsen sier at det har vært vanskelig å finne tid til å skjøtte vervet som partileder i den situasjonen som har oppstått, midt oppe i jobb og familieliv. Jeg tror ham på det. Det har nok vært krevende, men undres samtidig på hvordan han vil oppleve situasjonen som varaordfører - og ikke minst dersom han i en gitt situasjon må tre inn i ordførerjobben. Det er sannelig ingen ni-til- firejobb.

Videre sier han at han opplevde det som ekkelt det som skjedde. Undres på om det ikke burde fått bjellene til å ringe om at noe bar galt av sted, og at han sammen med styret i partiet burde ha søkt å finne fram til en redeligere framgangsmåte?

Han begrunner snuoperasjonen blant annet med at posisjonen som varaordfører ville gi en hånd på rattet, og dermed større gjennomslagskraft. Skulle det derimot dukke opp en sak som det ikke på forhånd er oppnådd enighet om i samarbeidsplattformen med de andre partiene, undrer jeg på om han ville få stort mer enn en lillefinger på rattet. Det er tross alt avstemningen som i en slik situasjon vil være avgjørende og ikke posisjonen som varaordfører.

I vårt demokrati har folk i det store og hele stor tillit til det politiske systemet.

Når det gjelder tilliten til politikere, er det fare for at tilliten kan svekkes på bakgrunn av det som kommer fram i blant annet habilitetsbrudd på sentralt plan.

Hvordan er så situasjonen på det lokale plan? Hvordan vil folk oppfatte politikerne i Skaun slik tingene har utviklet seg etter valget. Har KrF sin framgangsmåte styrket tilliten til det politiske miljøet?  Den uventede snuoperasjonen har foranlediget ganske mange reaksjoner fra folk i bygda, alt fra sjokk, skuffelse og vantro til mer «nett-troll-aktige» reaksjoner.

Har partiets framgangsmåte styrket tilliten til det politiske miljøet? En kan videre undres på om partiene har interne retningslinjer for hvordan ulike prosesser skal gjennomføres, slik at en sikrer partiets omdømme?

Så langt er det Ap, SV og H som har kommet godt ut av det oppi alt dette styret. Den måten lederne for disse partiene har handtert dette på - har vært forbilledlig. Det som er nødvendig for å vinne befolkningens tillit, er åpenhet og respekt.

Politikk kan nok være en tøff affære, - eller som en garvet politiker en gang uttrykte det «Dette er ingen søndagsskole». Det er nok så det – men til sjuende og sist er det likevel dette som er det aller viktigste: At politikerne har ett mål for øyet – innbyggernes ve og vel samt deres tillit.