I sju år har Gratisbutikken på Orkanger, med Berit Westrum Johansen i spissen, stått for et utrolig verdifullt gratistilbud til alle dem som sliter med å få endene til å møtes økonomisk. I denne kategorien finner man også flyktninger, og da ikke minst flyktninger fra Ukraina, som har bidratt til at at presset på åpningstider og arbeidsmengde har økt voldsomt.

Tilbudet oppsto nærmest som et akutt initiativ i forbindelse med en innsamlingsaksjon i regi sanitetsklubben på Orkanger, til en brannrammet familie på for sju år siden. Responsen fra folk som ville gi produkter, var så stor at det ble mye klær, leker og andre ting til overs. Dermed bestemte sanitetsklubben seg for å videreføre tilbudet.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Presset på denne tjenesten har økt i takt med flyktningstrømmene vi har sett de siste årene, først fra Syria, nå fra Ukraina. Mens arbeidet i butikken i starten dreide seg om to ettermiddager i uka, er behovet i dag en innsats hver eneste ettermiddag og i helgene. I praksis betyr dette at Johansen jobber mellom 15 og 20 timer gratis i uka for å møte behovet fra brukerne.

Som en konsekvens av dette, og da ikke minst med tanke på at tilbudet utgjør en viktig og verdifull del av det totale tilbudet opp mot kommunens flyktninger, ser Johansen behov for at det opprettes ei kommunal stilling i 40 prosent, som kan avhjelpe henne med en administrativ innsats. Dette ble spilt inn som et ønske til administrasjonen i kommunen, hvorpå kommunalsjef Solveig Melby meldte tilbake at «den frivillige innsatsen må tilpasses den enkeltes kapasitet og motivasjon.»

Melby kunne nok med fordel har vært litt mer «musikalsk» i kommunikasjonen med Johansen og sanitetsklubben. Når det er sagt, så er det administrasjonens plikt å prioritere innenfor de rammene som politikerne har gitt. Det betyr at det er politikerne som må vurdere om dette er et tiltak det er verdt å bruke offentlige penger på.

Og svaret på det, er absolutt JA. Her har frivilligheten, med Johansen i spissen, ofret tid og egeninnsats i mange år for å bygge opp et komplementerende tilbud som både flyktninger og andre innbyggere nyter godt av. Med relativt små midler kan kommunen styrke eksistensgrunnlaget for et tilbud, som i realiteten avlaster kommunens ansvarsområde, et tilbud som gjør det litt lettere å ha de vanskelig i Orkland. Opposisjonspartiene har innsett dette. Det bør også posisjonspartiene gjøre!