Sist helg fikk den britiske kong Charles III og hans dronning sine kroner på hodet, i en seremoni man sjelden ser maken til i vår tid. På forhånd var det understreket at begivenheten var nedskalert, i hvert fall sammenlignet med forrige kroningshøytidelighet for 70 år siden. Uten at det kom så tydelig fram for de fleste av oss.

For her var det pomp og prakt så det holder. Det var gullkaret, hvite hester i prosesjon, det var sverd og septer og gullkapper og hellig vegansk olje, og glitrende juveler prydet både det nyslåtte kongeparet og gjestene. Storbritannia har sans for tradisjoner og storslåtte markeringer. Seremonien ble betalt av det offentlige. Slik norske skattebetalere også betaler lønna til den norske kongefamilien.

Nå skal ikke dette primært handle om pengebruken på og av de kongelige.

Men helgas overdådige feiring har nok flere fått øynene opp for at monarkiet er en konstruksjon som ikke hører heime i vår tid.

Dronning Elizabeth II var ikonisk, en symbolfigur nærmest løsrevet fra tid og rom. Når hun viste seg i krone og diamantsmykker virket det på en merkelig måte naturlig. Noe helt annet var det å se det aldrende ekteparet som med megen møye og stort besvær balanserte de juvelbesatte kronene på sine kongelige hoder. Og som innimellom så ut som de helst ville vært et helt annet sted. Det hele var mer fremmed og rart enn høytidelig.

Vi nordmenn er vant til å se våre kongelige i litt mer nøkterne sammenhenger, og kroninger har vi slutta med. Det forandrer ikke på det faktum at en trone, og dermed en maktposisjon, som går i arv er et system som på mange måter går på tvers av våre demokratiske verdier.

Fins det i 2023 gode argumenter som kan forsvare at man kan være født til en gjerning med tilhørende privilegier, betalt av det offentlige? De er vanskelige å finne. At de kongelige er hyggelige, folkelige til og med (tenk det!), er fint. At de gjør en dugandes jobb med å representere landet kan vi være enige om, og de kan også spille en samlende rolle i vanskelige tider. Problemet er at rollen de har, og privilegiene som følger med, har de fått ved å bli født inn i en spesiell familie, ikke fordi de er valgt til det. Når stadig flere av de kongelige selv også ønsker et annet liv enn det de er født til, er det på tide å ta monarkiets framtid opp til diskusjon.

Endringer vil uansett neppe skje med det aller første. For selv om oppslutninga om monarkiet i Norge er synkende, sier fortsatt to av tre at de vil beholde kongehuset.