Mange har hatt eieransvar og driftsansvar: Meldal kommune, Sverresborg folkemuseum, Meldal kommune igjen – og nå er det altså Orkland kommune som er eier.

Likevel: I alt for mange år har samlingene av 22 hus og utallige historiske gjenstander levd i en slags skyggetilværelse i sollia oppom Midtbygda i Meldal. De skiftende eiere/ansvarlige har kanskje aldri klart å ta helt inn over seg verdien av selve museet og alt det inneholder – en verdi som er helt umulig å måle i penger, men som må veies og måles ut fra den betydning den har for Meldal, Orkland, Trøndelag og kanskje til og med for Norge. Verdien ligger i formidlingen av bygde- og bondesamfunnets historie og historier, bygningers og gjenstanders betydning for å forstå fortida, tilhørighet, gjenkjennelse og ikke minst i gleden over hvor vakkert det er på dette unike museet – hvor godt egnet nettopp vollen på muséet er for ulike arrangementer.

Jeg kjenner lederen på Tingvoll museum. Hun har full stilling på det vakre muséet i Tingvollia, sjøl om dette er et langt mindre omfangsrikt museum enn vårt eget Meldal bygdemuseum. Tingvoll museum er tilknyttet Nordmørsmusea, og min kjenning er ansatt som avdelingsleder. «Det hadde ikke vært mulig å drive muséet på Tingvoll slik vi gjør uten å ha ei hel stilling og samtidig ha tilknytningen til en større enhet, altså de konsoliderte Nordmørsmusea», sier hun. Hun medgir også at det tok tid og krefter å komme dit Tingvoll museum er i dag; nemlig en betydningsfull del av Nordmøre museum.

Da MIST (Museene i Sør-Trøndelag) ble dannet, ble bygdemuseet i Meldal ikke med i denne sammenslutningen som eget museum, men som såkalt besøkssted, administrativt lagt under Orkla Industrimuseum. Grunnen var at Meldal bygdemuseum ikke var av de institusjonene som mottok statsstøtte da sammenslutningen ble gjennomført, og dette var, så vidt jeg har skjønt, en forutsetning for å bli innlemmet i MIST.

Å være besøkssted betyr i praksis at Meldal bygdemuseum noen ganger i året brukes i formidlingsøyemed med kåserier, foredrag og åpne dager der Orkla Industrimuseum har ansvaret. Utover dette er museumsområdet åpent, og iherdige Meldal bygdemuseums venneforening har dikt- og visekvelder flere ganger årlig i tillegg til at de holder området i orden og berger bygninger fra forfall.

Også når det gjelder vedlikehold av museets bygninger og hele museumsområdet, er det venneforeningens medlemmer som står for dette; nå heldigvis med økonomisk støtte fra nåværende eier, Orkland kommune. Det at en venneforening står for vedlikeholdet, er et tveegget sverd. Vedlikeholdet må utføres for å berge bygninger, men fordi venneforeningen består av vanlige folk med arbeidslyst og omsorg for museet, blir ikke alt vedlikeholdsarbeid utført etter museumsfaglige regler. Dette bekymrer også venneforeningen sjøl. De må gjøre et valg mellom pest og kolera; å la bygninger forfalle hinsides redning, eller berge dem så nennsomt og godt de kan.

Hvem har så ansvaret for Meldal bygdemuseum? I dag er det Orkland kommune som er eier. Dette eierskapet med alle dets utfordringer og store utgifter fikk Orkland med i potten ved kommunesammenslutningen i 2020. I de mange tiårene i Meldal kommunes eierskap, ble det aldri bevilget store nok kommunale summer til å holde museet i stand og foreta museumsfaglig holdbart vedlikehold. Om kommunen noen gang søkte om statsstøtte til museet, vet jeg ikke. Statsstøtte ble i alle fall ikke gitt. Sjøl om Sverresborg folkemuseum hadde oppfølging av både vedlikehold og drift, var det kommunen som hadde det økonomiske ansvaret. Museets ve og vel kom dermed i skvis mellom skole, eldreomsorg og andre kommunale forpliktelser, og museet tapte denne kampen. Så kan man mene hva man vil om prioriteringer som er gjort av ordførere og kommunestyre gjennom alle disse årene. Nå er det Orkland kommune som sammen med Meldal bygdemuseums venneforening må berge museet.

Det vakre, store og omfattende Meldal bygdemuseum med sine 22 bygninger og en enorm mengde historiske gjenstander (ikke alle er katalogisert foreløpig) er overlatt til eieren, Orkland kommune, og til en venneforening som bekymrer seg og arbeider mer enn medlemmene har godt av. Og hva skjer den dagen de godt voksne medlemmene av venneforeningen ikke klarer det store arbeidet lenger? Ikke makter de tunge takene? Ikke orker ansvaret?

Det er på tide at staten bevilger penger og dermed gir MIST muligheten til å ta det faglige ansvaret for Meldal bygdemuseum.

Eller er det slik at dette museet skal overleve – eller ikke overleve – på begrensede kommunale midler og nåværende og framtidige venner?