Den økonomiske situasjonen i den videregående skolen nå og i tiden framover, er så presset at det får store konsekvenser for tilbudsstrukturen i fylket vårt. Behovet etter fagarbeidere er enormt og alle ønsker at elever skal fullføre videregående opplæring – mens pengene uteblir og innsparinger og kutt styrer skuta.
Ifølge SSB kan vi innen 2035 mangle hele 100 000 fagarbeidere! Det vil være helt essensielt å beholde og øke antall yrkesfaglige utdanningsprogram framover. Vi må sikre desentraliserte tilbud som tar hensyn til behovene i arbeidslivet. Skolene bør levere kunnskap, ferdigheter og kompetanse som arbeidslivet trenger i framtida. Ikke minst er skolene er viktige for rekruttering av arbeidskraft, bosetting og utvikling i hele Trøndelag, og derfor er samarbeidet mellom de videregående skolene og arbeidslivet så viktig.
Vi ser nå at søknaden til yrkesfaglige utdanningsprogrammer nærmer seg 70 % i distriktene. Det er kun Trondheim og Værnes som har høyere andel søkere til studieforberedende enn yrkesfaglig, med rundt 55 %. Det krever at vi tilpasser tilbudsstrukturen vår til regionen, men med stramme budsjetter og stadige budsjettkutt blir det vanskelig å ivareta et forsvarlig og dermed lovlig opplæringstilbud til elevene. Hvis man benytter stykkprisfinansiering som grunnlag for fordelingsnøkkel for økonomi, vil distriktsskoler med færre elever være taperne.
Vi vet at å utdanne lokale ungdommer der de bor, er en måte å snu fraflyttingstrenden fra distriktene, derfor er kutt i skolesektoren svært uheldig. Det går alltid utover de svake og sårbare elevene. Det viser seg at elever som flytter vekk fra hjemkommunen for å gå på videregående skole, i større grad mislykkes på skolen og i livet ellers. De står i større fare for å ikke fullføre det videregående løpet og blir da stående uten utdanning og i mange tilfeller uten jobb. Ikke alle elever er robuste nok til å flytte på hybel etter ungdomsskolen. Alt peker på at nærskoleprinsippet blir viktig å bevare, heller enn et rent karakterbasert skolevalg, slik blant annet Høyre gjerne vil ha.
Gevinsten av å få flest mulig gjennom skoleløpet, flere inn i jobb og i andre fellesskap, er svært høy. Ungdom som opplever mestring og tilhørighet er bedre rustet både når det gjelder helse og skolegang. Som politikere bør vi ha som mål at flest mulig fullfører videregående skole, og dette forutsetter noe. Den totale rammen for tildeling til opplæring gjennom ressursfordelingsmodellen må økes for å sikre et godt utdanningstilbud over hele fylket. Ingen skoler må legges ned. Vi kan sikre at fagmiljøene står trygt, slik at ansatte ikke trenger å være redde for hva som skjer med jobben sin fra år til år. Til slutt, som hovedmål, bør reduksjon av opplæringstilbudet kun skje der det er for få søkere til at det er pedagogisk forsvarlig, ikke ensidig på grunn av økonomi.