Akkurat nå dreier det seg i vårt distrikt om barnehage på Å og skoler i Snillfjord og Agdenes, altså noe som angår perifere deler av kommunen om man setter passerspissen i Orkanger. Berettigede aksjoner settes i gang for å bevare institusjoner som har svært stor lokal verdi. Kanskje kan nedleggelse bli utsatt en kortere tid, men i så fall vil spørsmålet dukke opp igjen meget snart. Slik er det, og den slags vil det bli mer av i årene som kommer, mye mer! Det kan godt hende det ligger sentraliseringstanker bak, men hovedgrunnen er uten tvil at man mener å spare penger på dette. Det er kanskje riktig at man sparer noe, men regnestykket er sikkert ikke så enkelt som man utgir det for å være, og egentlig dreier dette seg delvis om noe helt annet enn penger.
Men i hvert fall: Slik vil fremtiden være, med stadig nye nedleggelser, nye begrensninger i tilskudd, trygder og hva det måtte være. Og man kan vanskelig legge hele skylden på de som styrer. De har ikke mer å dele ut enn det de har. Pengesekken har begrenset størrelse.
Og der må vi nok dele skylden alle sammen. Vi har lett for å tenke mer på oss selv og mindre på fellesskapet når det kommer til stykket. Forskjellen på fattig og rik blir raskt større, og den vil fortsette å øke, til stor ulykke for samfunnet, og selvsagt for den enkelte som rammes. De som har pengene ønsker ikke å dele. Og da tenker jeg ikke på milliardærene, jeg tenker på oss vanlige borgere. Om man tenker seg om er det vel egentlig klart at det er bedre for oss alle om vi har gode tilbud som for eksempel barnehage og skole i nærområdet enn det er å ha nok penger til et personlig forbruk godt ut over det som kan kalles en grei eksistens. Før et flertall innser dette finnes det ingen sjanser for at vi i lengden kan unngå slike nedleggelser som vi her har snakker om. Fordelingen i samfunnet er helt essensiell.