Mannen som gjennomførte vår tids største terrorangrep på norsk jord mener seg urettferdig behandla. Parallelt her i Orkland har opposisjonen vært mest opptatt av å forsvare sammenligningen mellom terror og skolestrukturdebatt i lokalavisa og på Facebook.

«Det er bare et ord i ordboka, på lik linje med mange andre ord» sies fra flere. For meg er ikke «terror» bare et ord i ordboka. Jeg tror det er nødvendig å ta et steg tilbake for å løfte perspektivet. For meg handler dette bokstavelig talt om blodig alvor.

Ansvar for ordene vi bruker

Jeg er forbausa over at retorikk og ord bagatelliseres både i lokalavisa vår og på sosiale medier. Under budsjettmøtet i desember tok jeg til motmæle da skolestruktur ble omtalt som terror. Jeg har full forståelse for at skolestruktur er vanskelig, men å sammenligne det med terror er for meg uakseptabelt. Jeg mener vi bør holde oss for god for en slik språkbruk fra talerstolen i kommunestyret og i media, uansett hvor vanskelig en sak er.

For meg handler dette først og fremst om 22. juli, og hvordan vi som politikere har et særskilt ansvar for ordene vi bruker, og hvordan vi snakker om terror. Jeg har viet de ti siste årene av mitt liv til AUF og Arbeiderpartiet. De eneste politiske organisasjonene som i vår tid har kjent på hva terror faktisk er. Og hvilke konsekvenser terror får.

Konsekvensen av terror

Jeg har gode venner som fortsatt den dag i dag, snart 13 år etterpå, ikke har muligheten til å leve frie liv som meg og deg, på grunn av terror. Som fortsatt ikke tør å gå på konserter. Som tar medisiner for å klare seg i hverdagen. Som er usikre på om de vil ha barn, fordi en fødsel kan være re-traumatiserende. Det er veldig sårt å være vitne til, men på ingen måte så ille som det å stå i det. Orkland kommune var en av de som mistet en ungdom på Utøya, og hvor en familie aldri vil være fulltallige til hverken middag eller fest, på grunn av terror. Jeg tar meg ofte i å tenke på de etterlatte. De som må stå å se på jevnaldrende stadig komme inn i nye livsfaser, som deres kjære brutalt ble frarøva muligheten til å kunne oppleve.

Dette er konsekvensen av terror for meg.

Alle ville se på ny struktur

Derfor reagerer jeg på at man sammenligner kommunedirektørens forslag om ny skolestruktur og muligheten for en nedleggelse av skole med terror for folk som blir berørt av det. Både når man ser ting i et større perspektiv, men også når man vet at det var et enstemmig kommunestyre som vedtok å bestille en gjennomgang av tjenestestrukturen i Orkland. Også Pensjonistpartiet var med på det vedtaket. Derfor valgte jeg å si i fra i kommunestyret og det står jeg fortsatt ved.

Vi har allerede i starten på kommunestyreperioden måtte ta stilling til flere vanskelige saker. Det må vi helt åpenbart også i tida framover. Det er vel strengt tatt det som er politikk og jobben til oss folkevalgte. Men heldigvis så kan ingenting av det sammenlignes med terror, uansett hvor vanskelig det måtte være for oss og hvor mye det betyr for folk.

Ordboka er ingen unnskyldning

Ord og formidling er en helt vesentlig del av det å være folkevalgt både her i Orkland og alle andre steder. Jeg la tidlig merke til at ordskiftet i Orkland kommunestyre er ganske friskt. Det kan være bra for det politiske engasjementet, men samtidig har vi folkevalgte et særskilt ansvar for hvordan vi ordlegger oss. Jeg håper derfor at vi i framtida kan enes om at ikke alt er greit å si og sammenligne med, bare fordi det står i ordboka.