Vi ser stadig filmstjerner reise rundt i hele verden og møter velvilje over alt de ferdes. Hva kan være årsaken til at disse hyggelige menneskene i alle land velger statsledere som er eller utvikler seg til tyranner?

Utnyttet vi tøværet etter Berlinmurens fall og Sovjets oppløsning godt nok? Det foresvever meg at Russland viste interesse for medlemskap i NATO og Ukraina søkte om medlemskap i både EU og NATO. En del kriterier (bl.a. null korrupsjon) måtte oppfylles før det kunne komme på tale. Resultatet av vår forsiktighet ser vi nå vel 30 år senere.

Eu og USA er vel ikke helt fri fra å bryte kriteriene samarbeidet er tuftet på. Vi i vesten slet og sliter fortsatt med å innfri disse kriteriene. Det å lære andre å følge det vi ikke klarer selv, ble nok vurdert som en så stor oppgave at de to land ikke ble sluppet inn i varmen.

Europa har vært nådeløs når det gjelder andre måter å tenke på. Det viser verdenshistorien til fulle. Fiendebildene som skapes når en ikke snakker sammen - bare til, får som vi nå ser enorme følger for landet Ukraina. Flyktningestrømmen bare øker i styrke og det blir ikke lett å produsere mat i Ukraina på en god stund, selv om vi klarer å få en slutt på ødeleggelsene snart.

Vi engasjerte oss en god del på 1980- og 90tallet i utvekslingsprogram for ungdom. Vi hadde tre personer hos oss i denne perioden. To av dem har vi løpende kontakt med den dag i dag. Når jeg nå tenker tilbake på dette kommer spørsmålet om vi alltid har holdt oss til de såkalt vestlige verdier. Vi har reist kloden rundt, men det eneste «vidløftige» er et kort besøk i Korea. Og her har vi (vesten) også vært for å skape fred uten å lykkes. Resultatet ble et delt Korea og Vietnam sørget for at amerikanerne måtte gi opp å redde dem fra kommunistene.

Her har jeg prestert mye etterpåklokskap, men kanskje også statsledere skulle gå tilbake i historien før det setter hele verden i spill. Det mangler ikke hendelser i historien som kunne vært unngått om vi hadde forsøkt å skape tillit mellom folk og mellom land. Å tro at andre har skjulte hensikter med sin kontakt er i utgangspunktet en dårlig start på et forhold.

Om Putin vinner krigen i Ukraina blir grensen mot NATO mye lengre enn i dag (noen mil mot Norge, Estland og Latvia). Et resultat av krigen er allerede at Finland (og Sverige) går inn i NATO. Da blir det bare Hvite-Russland og Moldova som blir bufferen mot NATO mellom Barentshavet og Svartehavet. Putin tenker nok som så – det er bedre at jeg har initiativet til nærkontakten enn andre frie stater gjør jobben!

Jystad, 31. mars 2022