Den største av dem alle har sovnet inn. Natt til onsdag døde fannremsbyggen Nils Arne Eggen, 80 år gammel.

Å oppsummere hele begrunnelsen for å omtale ham som «den største av alle», vil kreve ei hel bok. Eksemplene på hans genialitet som fotballtrener, som læremester og menneske, er nemlig mange. Kortversjonen i fotballsammenheng omfatter seriegull for RBK i 1967 og 1965, og ett gull for Vålerenga i 1965, som spiller. Men det var som trener Nils Arne satte seg selv og RBK på kartet - verdenskartet. Fra 1971 til 2010 sørget han for 14 seriegull. I seks sesonger ledet han laget til The Double (både cup- og seriegull). I perioden 1995 til 2002 ble RBK seriemestre, samt deltok i Champions League, hvert år. Ingen norsk klubbtrener kan måle seg med Nils Arnes CV - og kanskje vil vi aldri se noe lignende igjen.

Nils Arne viste at det umulige faktisk var mulig. Det skjedde blant annet i 1996, da han ledet RBK til kvartfinale i Champions Leauge, etter at laget, med rennebyggen Vegard Heggem i spissen, slo ut selveste AC Milan på San Siro - en bragd som siden er blitt blitt omtalt som «Mirakelet i Milano». Og selvsagt er Nils Arne blitt hedret for sine prestasjoner. Han ble tildelt Olavstatuetten i 1994. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn i 1997. I 2003 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Og i desember 2020 ble han tildelt den historisk første kulturprisen i den sammenslåtte kommunen Orkland.

foto
Ansv. redaktør Anders Aa. Morken. Foto: Silje Asbjørnsen

Nøkkelen til suksessen var samhandling, fundert på «Gofot-teorien», som Nils Arne utviklet. Spiller for spiller var Nils Arnes RBK OK, men som lag helt fantastisk. Det var nemlig samhandlingen mellom spillerne som skapte energi, kraft og en genialitet det nesten var umulig å forsvare seg mot. Nils Arne sa blant annet: «De' nøtte ittj å snakk sjøltillit i folk. Sjøltillit kjæm som et resultat av opplevelsen av å prester.» Og det var nettopp det som skjedde - Nils Arne lærte spillerne å prestere kollektivt - som lag. Dermed trodde spillerne på ham. Og ikke minst, de trodde nok på seg selv til å gjøre det umulige mulig.

Selv om Nils Arne nå har gått bort, så vil hans filosofi for læring leve videre. Han tegnet nemlig et veikart for suksess som vil stå seg for alltid. Og det er ikke bare fotballen og idretten generelt som vil leve godt av dette kartet. Også enkeltmennesker, lærere, foreldre og bedriftsledere vil kunne bruke dette veikartet, gofot-teorien, til å skape den beste versjonen av seg selv og rollen de er satt til å utøve.

Takk for det du gjorde. Takk for arven du har gitt oss. Hvil i fred Nils Arne!