Når noe går skeis i en kommune, og det skjer jo oftere og oftere, så er løsningen å legge ned et eller annet, i sær skoler og sykehjem, og ting som har med kultur å gjøre.
Jeg ser i avisa at en lærer på Krokstadøra ofte blir nedfor på grunn av noe som nærmest må betraktes som sjikane fra kommuneledelsens side. Det kan jeg godt forstå. Og ordførerens kommentar til nedleggelsene er at det er verre andre steder, blant annet i en nabokommune der man dels måtte si opp, dels omplassere til sammen 17 helsefagarbeidere på grunn av kommunens dårlige økonomi. Disse 17 personene lå sikkert ikke på latsiden i det daglige, og et slikt inngrep i helsestellet må selvsagt bety svært mye.
I Lofoten frykter man nedleggelse av områdets eneste sykehus, en svært viktig institusjon for folk flest. Nettopp: For folk flest. Kanskje blir det ikke nedlagt i år, men det er neppe lenge til.
Kommuneledelse landet over går fra skanse til skanse, men det endelige resultat er klart: Det som blir tilbake til slutt, og det er neppe lenge til, er et ufullstendig helsevesen, et ufullstendig skolevesen og mye annet som blir ufullstendig eller helt forsvinner. Og når det gjelder Lofoten: helseministeren lovet i en tale hun holdt for de ansatte at alle problemer for helsevesenet skulle løses så godt som myndighetene fikk det til, og til beste for alle. Og takk for det, og god jul, kan man jo også si.
Alle ser selvsagt årsaken til at det går så dårlig med den offentlige økonomi, og det er helt ubegripelig for meg at ikke våre ledende politikere tar tak i dette. Jo lenger man venter med en snuoperasjon, dess verre blir det. De store forskjellene når det gjelder folks økonomi må bort, ellers vil problemene vokse seg større og større.