I lørdagsavisa uttrykker pårørende til beboere ved Elvebredden borettslag sterk bekymring over tilbudet deres ungdommer får servert fra kommunen. Elvebredden borettslag representerer et kommunalt botilbud for ungdommer som har ulike funksjonshemninger.

De pårørende viser til høyt sykefravær blant de ansatte, noe som fører til at brukerne til stadig må forholde seg til nye folk. Det etterlyses også bedre kompetanse blant en del ansatte, og det pekes på at summen av disse tingene gjør at det blir lite forutsigbarhet for beboerne. De pårørende viser også til at det nærmest må «brøles og ropes» før samarbeid knyttet til rehabilitering kommer på dagsorden.

Hilde Torjuul, som er talsperson for de pårørende, peker også på at beboerne har lidd under det faktum at det ikke har vært noen stedlig ledelse ved bofellesskapet, pluss at tilbudet forringes ved at det er for få ansatte til å løse alle oppgavene. Hun viser også til at mangel på struktur og kompetanse har preget ungdommene i form av økt uro, usikkerhet og økt stress, noe som for enkelte har ført til utagering både verbalt og fysisk. Kritikken er ikke av ny dato, den er også blitt formidlet tydelig tidligere. «Vi har vært misfornøyde over så lang tid. Vi tror ikke på bedring før vi får se det,» sier Torjuul il ST.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Kommunalsjef for helse og mestring i Orkland kommune, Anders Jystad, bekrefter at tilbudet ved Elvebredden borettslag ikke er greit. Han erkjenner utfordringene, noe som bør gi et godt utgangspunkt for å komme videre på veien for å løse utfordringene. Til ST sier Jystad at situasjonen må kartlegges for å finne ut hvordan man best skal bruke de ansatte. «Det gis tjenester etter den enkeltes behov. Vi må strukturere tilbudet slik at ressursene blir utnyttet best mulig,» sier Jystad.

Jystad har helt rett i at ting må kartlegges for å kunne skru sammen en best mulig tjeneste. Men her kan det virke som kommunen har gjort ting litt i feil rekkefølge. I fjor høst valgte kommunen å nedbemanne ved borettslaget, et grep som ble forklart ved at tjenesten ikke handler i så stor grad om antall hender, men om kompetanse. Hadde man gjennomført kartlegginga som Jystad nå viser til før beslutninga om nedbemanning ble tatt, så hadde man kanskje funnet ut at man manglet både hender og kompetanse. Det viker i alle fall å være situasjonen nå.

Men, det er håp om bedring. Stedlig ledelse er nå på plass. Og det faktum at kommunen erkjenner utfordringene, er et stort og viktig steg for å komme videre mot målet om en god hverdag både for beboerne, deres pårørende og de ansatte.