Ordføreren overser spørsmålet, og selv om jeg hadde full anledning til å stille spørsmålet da jeg overleverte signaturene i håp om at vi fikk en demokratisk folkeavstemning om en så stor sak, så valgte jeg å respektere signaturene og overleveringen, og unngå debatt i overleveringen.

Hvor skal de bo, de som allerede bor der?

Det er mange naturinteresserte i Orkland. Også i nærområdet til Ustmarka. Interessene er av forskjellige, men felles er at naturen ønskes å få være i fred i Ustmarka. Det er noen liker å jakte på med våpen, og enda flere som liker å jakte på med fotoapparat. Det er de som vil sanke sopp og bær, og de som bare vil sanke sjelefred fordi natur burde komme på blå resept.

Det er mye liv i Ustmarka. Dette kan man lese om i rapporten fra NINA. Men dette vet politikerne, så jeg trenger ikke ramse opp. De har selv lest det før de sa ja til den forrykte ideen om å etablere batterifabrikk i et område som er fullt av beboere uten gateadresse eller personnummer. Ikke betaler de skatt heller, så de er visst ikke så viktige for politikerne da. Det kan de ikke være, siden de unngår spørsmålet om hvor disse skal bo.

Glimt fra Ustmarka. Foto: Privat

Nå er det et faktum at hvis det bor noen et sted som andre vil ha for sitt eget bruk, så må de som bodde der fra før, dra. Kan de ikke bli og forsvare sine hjem, må de la seg fordrive. Dette vil skje med alle som bor i Ustmarka på de 6600 mål med rik natur som politikerne vil ødelegge. Så hva skjer når noen blir fordrevet? Jo – de må finne andre steder å bo. Og hva skjer da?

Her er et lite regnestykke med enkle tall (for jeg er talldum og må ha det enkelt). Det er selvfølgelig flere enn 5 grevlinger, 10 elger, 20 rever og 30 rådyr i Ustmarka. Men la oss ta dette som eksempel så selv jeg skjønner det, og at de blir tvunget til å flytte til et annet sted i naturen hvor det allerede bor 2 gauper, 5 grevlinger, 10 elger, 20 rever og 30 rådyr. Stedet er bebodd. De som bor der, ønsker ikke å gi fra seg sine hjem. Det ville ikke du heller ha godtatt om noen kom og ville flytte inn i huset ditt eller bygge sitt eget hus på din tomt, etter at noen stjal deres hus og jevnet det med jorden. Men dette vil være realiteten for alle som bor i Ustmarka – og med «bor» teller jeg også med de som legger seg under en busk på siden av sin trygge vandrersti.

Så hva gjør naturen når den har et område som er beregnet for 2 gauper, 5 grevlinger, 10 elger, 20 rever og 30 rådyr? Stedet fungerer fint, samspillet er perfekt med det antallet som stedet kjenner fungerer. Men så kommer det doble antallet og skal bo på det samme stedet. Og plutselig er det 4 gauper, 10 grevlinger, 20 elger, 40 rever og 60 rådyr på et sted som kun har kapasitet til å mette og huse halvparten.

Glimt fra Ustmarka Foto: Privat

Konflikter oppstår. Krangler om revir (eiendom) og hi (hus), noen vil tape, noen vil vinne, kanskje klarer noen å leve sammen enn så tett som de gjør, til tross for gnisninger fordi naturen ikke mente at de skulle bo så tett. Og så begynner naturfunksjonene å inntre. De som skaper harepest om det er for mange harer, reveskabb om det er for mange rever, den funksjonen som skal balansere naturen når det er ubalanse på flere plan – dette ser vi når mennesker blir tvunget til å bo tett sammen på et lite sted: Sykdommer oppstår. Uttynning. Helt naturlig, men i menneskelige øyne hjerteskjærende. Så hvorfor er ikke dette like hjerteskjærende for politikerne som er så bastante på å fortrenge alle som bor i Ustmarka? Det vi ikke ser, har de ikke vondt av? For ingen får se kampene i skogen, når krangel om revir oppstår. Eller de sykdommene som sprer seg blant de som er klemt sammen på ett område, og uskyldige liv går tapt – enten de kom som bortviste inntrengere eller de levde som uskyldige beboere. Enden på denne visa blir faktisk at vi mister så mye mer enn vi noensinne vil få vite. For på et sted som det opprinnelig var ment å være bare2 gauper, 5 grevlinger, 10 elger, 20 rever og 30 rådyr, der er det ikke plass til det dobbelte, selv om de ikke har gateadresse eller ikke betaler skatt. En liten henvendelse til NINA, ga dette svaret (utsnitt) «… Jeg vet ikke om det finnes god forskning på dette… Noen arter har tydelige revir med grenser som de holder seg innenfor og da vil det trolig oppstå konkurranse om de prøver å flytte til et sted som er okkupert av andre…» Men dette sto det ikke noe om i rapporten, for politikerne hadde ikke brydd seg om konsekvensene til dyrelivet. Jeg har også spurt zoolog Petter Bøckman og fikk dette svaret: «Det du sier stemmer omtrent. Dyr trenger et visst antall kvadratmeter for å klare seg. Når 6600 mål natur forsvinner, vil det bli 6600 mål mindre levområde, og følgelig ditto mindre dyr.»

Så jeg vil ha et svar, Hanne Nyhus. Hvor latterlig du enn syns spørsmålet er, og hvor lite du syns dette betyr: Du er faktisk ordfører for alle du vil fordrive fra Ustmarka. Og for alle du påfører natursorg ved å meie ned hele området. Overser du spørsmålet flere ganger, tar jeg det som et tegn på at du ikke bryr deg om natur, noe gjemmeleken rundt «grønt skifte» egentlig har svart på.

Hvor skal de bo, de dere vil fortrenge?