I forrige uke kunne vi lese om «massive kuttforslag» i Skaun kommune. Det er dramatisk når en relativt liten kommune plutselig skal spare inn 28 millioner, og det er åpenbart at de fleste av oss vil merke det på kroppen. Går du mer inn i tallene, blir det enda tristere; av de 28 millionene, går nesten 18 millioner direkte på barn og unge. Flere av de foreslåtte tiltakene rammer ganske brutalt de aller mest sårbare ungdommene våre. Du vet, de vi på folkemøtet i oktober samlet skaunsamfunnet til dugnad for å hjelpe på rett kurs.
Flere av tiltakene som er foreslått fremstår helt uforståelige i et forebyggingsperspektiv; kutt av trivselslederordningen for barneskolen, reduksjon i MOT-avtalen, ikke minst kuttene av Drive og Tuva Aktivitetssenter.
Jeg var så heldig å bli invitert opp på Tuva for å få høre, se, føle og lukte hva tilbudet der egentlig handler om og hva det betyr hvis det kuttes. Der blir jeg møtt med varme, elevenes nystekte rundstykker og en velkjent lukt av alskens husdyr. To heldige elever hadde dagen sin der da jeg var der, og i henhold til læreplanmål i mat og helse har de bakt rundstykker til lunsj. Nå er jeg ingen lærer, men de rundstykkene smakte av høy måloppnåelse og øvre spekter på karakterskalaen.
Med en fjern fortid på naturbrukslinja og agronomtittel på CV-en, varmer det hjertet mitt å se hvordan gården utnyttes til læring og mål i så og si alle fag. Jeg var en gang «byjenta» som valgte naturbruk med hestefag uten å være verken odelsgutt eller hestejente, fordi jeg trengte en miljøforandring.
Jeg har kjent på kroppen hvilken forskjell det gjør å lære ute, blant dyrene, i skogen, på en helt annen måte enn med bøker og teori. Hvor mye lettere det er å lære volum når du står ute og bygger noe som faktisk har et synlig volum – ikke bare tall på et ark. Ikke minst hvilken fantastisk ting det er for psyken å ha det samværet med dyr og tilknytningen til naturen – og samværet med medelever og voksenpersoner på en annen måte enn du får med en lærer i et klasserom. Og med oppvekst i en hundeslede kan jeg med hånden på hjertet si at det er lite som slår frihets- og mestringsfølelsen når du står bak et hundespann og kjenner naturen piske i ansiktet. Mye av den faglige kunnskapen fra utdannelsen min har jeg hatt bruk for på overraskende steder senere i livet – praktiske ferdigheter og kunnskap om dyr, naturbruk og natur er aldri bortkastet.
Det de forteller om på Tuva støtter opp om mange av mine egne erfaringer; at det å komme seg ut i et annet miljø, i mindre grupper hvor man kan lære og bare være sammen på en helt annen måte enn i klasserommet, er viktig for mange og for noen er det hele forskjellen på om de greier å fullføre ungdomsskolen eller ikke. At det slett ikke er sånn at en dag på Tuva bare er et avbrekk for å kose med hunder og sauer og få litt miljøforandring; det er læring helt i tråd med læreplanen i mange fag. Og at elever som faller helt ut i klasserommet mestrer og lærer når de kommer dit.
I en årsplan på 20 sider er de siste ni avsatt til en beskrivelse av hvordan man på Tuva får dekket læreplanmål i fagene norsk, matematikk, KRLE, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, og mat og helse. Det er ikke alle som er skapt for å lære i et klasserom, og da er opplæringsarenaer som den på Tuva gull verd. At skolen og kommunen får dette for skarve 300 000 er strengt tatt et røverkjøp.
Å kutte i tiltak for å holde barn og ungdom på rett kjøl, minner litt om det med å pisse i buksa for å holde varmen. Man burde egentlig forstå at det er en dårlig idé uten å teste det ut først.