Sykehjem

For oss i INP er det svært vanskelig å forstå og trist å registrere at kommunen bruker opptil 7 millioner årlig på dagbøter og kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner, på utskrivningsklare pasienter fra sykehus. En svært uverdig og trist situasjon for pasienter og deres pårørende, men også en merkelig økonomisk prioritering, sett fra vårt ståsted, så lenge kommunen har egne sykehjemsplasser stengt ned. Sykehjemsplasser i Snillfjord er i tillegg foreslått nedlagt, med en årlig besparelse på 4 millioner. Men med tanke på at arbeidsgiveravgiften i Snillfjord er lavere enn i Orkdal så vil dette bli en 300.000kr dyrere løsning enn dagens. Innsparing er brukt som argument, i tillegg til at det hevdes å være vanskelig å rekruttere sykepleiere til Snillfjord. Vi lurer da på hva som har skjedd I Snillfjord etter kommunesammenslåingen, siden det før var mulig å drifte sykehjemmet forsvarlig bemannet tidligere. Vi leser også i tjenesteutredningen at 6 sykepleiere har sluttet i Snillfjord ila et år. Da lurer vi på hva er gjort for å forsøke å rekruttere sykepleiere og hva er gjort og hvilken fleksibilitet er utøvd for å forsøke beholde tidligere ansatte? Vi har også registrert at det hevdes å være vanskelig å rekruttere sykepleiere til sykehjemmet I Lensvik. Noe vi stiller oss svært uforstående til. I fjorårets budsjett ble det vedtatt å stenge 5 splitter nye sykehjemsplasser i Lensvik i 4 år, med en årlig innsparing på 2,3 millioner, med påfølgende rekrutteringsstopp. Vi har stor forståelse for at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere til Lensvik, når det er ingen stillinger å søke på. Vi anser det svært trist og bekymringsfullt at kommunen holder sykehjemsplasser stengt, mens utskrivningsklare pasienter ligger igjen på St. Olav. Videre er vi bekymret for de arbeidsplassene og tilflytting distriktene går glipp av gjennom denne prioriteringen.

Skoler

Det har fått et stort fokus at Orkland har brukt noe over landsgjennomsnitt på utgifter til skolebygninger i 2022. I 2020 og 21 lå imidlertid utgiftene langt under. Det må da være betimelig å spørre hva som har medført at kommunen har brukt så mye mer på skolebygninger i 2022. Før man tar debatten om å legge om skolestrukturen, samt legge ned skoler og arbeidsplasser i distriktene med en innsparing på skarve 2 millioner i året.

Orkland er en geografisk stor kommune. Tilsvarende kommuner i Trøndelag og landet for øvrig, har også små skoler. Det er prisen for en geografisk stor kommune. På Utdanningsforbundets sider presiseres også at i områder med behov for små skoler, vil naturlig nok klassene være mindre og lærertettheten større. Noe myndighetene også ønsker i støtte opp, gjennom et årlig småskoletillegg i overkant av kr. 500 000 pr grendeskole. Vi har imidlertid fått forståelse av at disse midlene ikke spesifikt tilfaller grendeskolene i Orkland.

Uansett, å opprettholde Lysheim og ungdomstrinnet på Aa, koster ca. 2 millioner årlig, og vi vil innføre økt lærerressurs for 3-deling på Lysheim og Aa som blir en sum i underkant av 2 millioner årlig. En svært liten sum for å investere i trygge oppvekstmiljø, arbeidsplasser og muligheter for tilflytting i distriktene. Til sammenligning foreslås en oppgradering av uteområdet ved Orkland rådhus til 2 millioner i årets budsjettforslag.

Mobbing, psykisk helse, ung ufør

Samtidig som det blir gjort et stort nummer av at det i 2022 ble brukt litt over gjennomsnitt på skolebygninger i Orkland, er debatten om mobbing, psykiske plager og ung ufør fraværende. På disse tre områdene ligger Orkland betydelig over landsgjennomsnittet. En tragedie for dem det gjelder, men også samfunnsøkonomisk svært bekymringsverdig. Å bli utsatt for mobbing medfører ofte redusert selvbilde, utrygghet, psykiske og fysiske plager, redusert læring, skolevegring og frafall I vgs. Flere utvikler også permanente psykiske og fysiske plager de tar med seg inn i voksen alder, hvor de blir behandlingstrengende, har redusert arbeidsevne og også blir ufør. At ungdom i Orkland ligger høyt ift. psykiske plager og at et betydelig antall ender opp som ung ufør bør få alarmklokkene til å ringe svært høyt. Ung ufør medfører ofte forringet livskvalitet både fysisk og psykisk. Lavinntekt gjennom livet, hvor spesielt menn også ofte ender opp i ensomhet uten å stifte familie. Dette har også gedigne samfunnsøkonomiske konsekvenser. Dette er en utvikling Orkland må ta på det dypeste alvor og gjøre alt for å snu. Vi er kjent med at kommunen har fokus på dette, men å kutte gode barnehage- og skoletilbud, til fordel for sentralisering og større enheter, opplever vi i lite overenskomst med dette.

Robuste og trykke lokalsamfunn

I tillegg til forebyggende helsearbeid og lavterskeltilbud, trygge og gode skoler, må vi bygge robuste lokalsamfunn, hvor barn og unge har mulighet for tilknytning og tilhørighet også utenfor skolen. Arenaer hvor de kan føle mestring og inkludering i et lokalsamfunn i utvikling. Legge til rette for familier, med trygge, gode og oversiktlige lokalsamfunn, med nabokjerringa som passer på. Kanskje får vi også en sårt tiltrengt tilvekst i fødselstall. Trenden nå er at unge familier ønsker å prioritere mer tid til heim og familie, og redusere den berømte tidsklemma. I økonomiske nedgangstider, vil også mange kunne prioritere svært reduserte boligpriser, ved å bo i distriktene. Gode barnehager og skoler, trygge nærmiljø, inkludering og et levende lokalsamfunn, er verdier familier setter svært høyt. Barna våre er det mest verdifulle vi har og vi pendler også gjerne et stykke, hvis ungene har det bra.

Å legge ned skoler og tjenestetilbud, sentralisere til større enheter, flytte arbeidsplasser inn til sentrum med påfølgende pendling hvis folk ikke rett og slett flytter, - å busse barn og unge ut av sitt lokalsamfunn hvor de må tilbringe utallige timer av sårt tiltrengt fritid og hvile på buss, fremstår svært lite framtidsrettet og bærekraftig. Å legge opp til at folk må tilbringe flere timer bil eller buss, står også i kraftig motsetning til forebyggende helsearbeid.

I Orkland kan vi i dag tilby robuste og gode lokalsamfunn, med gode barnehager og skoler, arbeidsplasser og gode tjenester nært folk. Inkludering og god kveldsøkonomi i form av organisert og uorganisert fritid og kultur, samtidig som familier kan bo betydelig rimeligere, men også raskt pendle inn til bylivets goder både på Orkanger, Brekstad og i Trondheim.

Gofoten

Nå er det på tide å ta Nils Arne Eggens ord på alvor og bruke gofoten. Vi må løfte fram det helt unike med Orkland, bygge videre på dette, fremfor å prøve å være lik andre kommuner som kanskje bare har en bit av det Orkland har å by på. Ære være alt det flotte som på kort tid allerede er etablert i Orkland. Bl.a. badeland, klatrehall og industri. Vi tror imidlertid ikke det er dette som vil være avgjørende for å trekke arbeidskraft, tilflyttere og besøkende til Orkland.

En av Orklands fordeler, slik vi ser det, er at det er en geografisk stor kommune, med ulik natur, kultur og historie i de ulike områdene. Vi har høyfjell, dype skoger, enorme mengder fiskevann, fjellkultur og kystkultur. Lakseelver, sjøfiske, og fjorder. Vi er midt i smørøyet ift. pendling ut til nabokommuner, kommuner som faktisk ikke har den enorme bredden Orkland har å tilby. Her kan man nesten oppleve Norge på en dag. Orkland skal ikke bare være en kommune folk kjører igjennom på vei til andre opplevelser.

Næring

En av verdens største og raskest voksende næringer er reiseliv. Internasjonalt reiseliv etterspør nettopp det vi kan tilby i Orkland. Unik natur, bærekraft, kultur og små lokalsamfunn med lokale aktører, hvor tilreisende kan bli inkludert. En av Norges fremste konkurransefordeler, - også Orkland. Legges det til rette for dette kommer turistene, de er villige til å betale godt og de kommer tilbake.

Orklands slagord er "Næringskommune nummer en". Næring er svært mye mer enn industri. Her må det også må fokuseres på mulighetene, innovasjonskraften og sirkulærøkonomien som ligger i distriktene. I de mange unike og flotte områdene i Orkland har vi innovatører, gründere, små og større bedrifter, lag og organisasjoner som samarbeider, har sirkulærøkonomi og heier på hverandre. Noe som lover svært godt for framtidas Orkland. Fjerner vi imidlertid offentlige tjenestetilbud og arbeidsplasser i distriktene, river vi bunnen ut av dette.

Rigging for framtida

Det er nå vi må rigge oss for framtida og eldrebølgen. Framskriving av folketall viser svært dårlige tall for Orkland, også ifht. sammenlignbare kommuner i Trøndelag. Orkland vil se en kraftig befolkningsnedgang blant aldersgruppen 0-25 år fram mot 2050. Dette må vi snu.

Samtidig slår eldrebølgen inn over oss, hvor det ut i fra det vil bli en stor overvekt av en eldre befolkning, med stor mangel på arbeidskraft, spesifikt innen helse og omsorg.

Det er nå vi må satse på barn og unge og ta alle midler i bruk for å få ungdommene våre tilbake etter endt utdanning. Vi må satse på at familier ønsker å bosette seg i Orkland, men da kan vi ikke legge ned et av kommunens kanskje fremste konkurransefortrinn, distriktene.