Min mor har hatt hjemmet sitt ved Snillfjord omsorgssenter i 10 år. Det er der hun har trygghet, god pleie, gode samtaler, sine minner rundt seg, sosialt samvær, og ikke minst veldig god mat. Hver gang jeg snakker med henne skryter hun av hvor heldig hun er som har det så godt der.
Så, kom det ei avis det stod at SOS skulle nedlegges, hun ringte og var veldig fortvilet. «Tror du jeg må flytte nå før jul», spurte hun meg. Hun fikk problem med å sove, tenkte mye og ble lei seg. Hverken hun som beboer eller jeg som pårørende har hørt noe før det stod i avisa. Hva med å ha et informasjonsmøte? Det er mennesker vi snakker om! Heimen deres, Livet deres. Jeg ble frustrert, lei meg, og skrev en melding til Jystad der jeg uttrykte min vrede!
Han ringte tilbake en søndagskveld i oktober. Enig ble vi ikke, men jeg sa at jeg føler at nedleggingen har vært planlagt helt siden sammenslåingen. Og at det var noen som ble ansatt for å jobbe for nedleggelse ved SOS tidlig. Han sa at jeg «fær framme sannheten» og at det nå har kommet så langt i prosessen at det var klart for å kalle en spade for en spade å si at det blir nedlegging.
Jeg spurte da om han trodde at det hadde blitt noen sammenslåing hvis folk i Snillfjord hadde visst om planene før de bestemte seg for å bli med i Orkland, det fikk jeg ikke noe svar på.
Til slutt syns jeg det er veldig rart at administrasjonen ikke møtte opp på møtet på Krokstadøra for å svare på spørsmål fra bygdefolket.