Det forundrer meg at våre lokale politikkere nok en gang drar over kjølen for å se på svenske løsninger, jevnfør besøk i Skellefteå og Northvolt. De trenge ikke dra lenger enn til Mo i Rana.

Mo i Rana har vært fyrtårnet i Norges batterisatsing, men hva skjer nå?

«Freyr kutter kraftig i batterisatsingen i Mo i Rana» NRK Nordland 09.11.2023.

Freyr er den batterifabrikken som er kommet lengst i Norge i sin utvikling av bilbatterier. De har i gang prøve og utviklings-produksjon i et lokale på 2000 m2. De har planert et område på 11000 m2 for videre utbygging i sjøkanten på Mo. (Mindre enn spoolebasen på Orkanger). Industriarealene er nær sjø/kaianlegg, bilvei og jernbane. Ferdig bygd infrastruktur. Pr. i dag er det investert 4 milliarder i anlegget, og det er innvilget lånegaranti fra Staten på 4 milliarder. Det er også mottatt 183 millioner i Enova-støtte og selskapet har inngått en 7-års kontrakt på strømleveranser fra Statkraft. Likevel, Freyr kutter kostnadene i Norge neste år, og struper investeringene i batterifabrikken i Mo i Rana i Nordland.

Hvorfor gjør de det? Se selv: https://www.nrk.no/nordland/freyr-kutter-kraftig-i-batterisatsingen-i-mo-i-rana-1.16630920

Batterifabrikk i Norge er ikke lønnsom investering i overskuelig fremtid. Investorer som har kapital-tilgang, ser ikke muligheter til fortjeneste/avkastning innenfor dagens marked.

Hvordan går det så med de andre batterifabrikkene som er på gang i Norge?

Morrow Batteries etablert 2014 i Arendal har arealer på plass, men er kun kommet til 1. byggetrinn. De er i gang med prøveproduksjon i Sør-Korea. I tilknytning til Batterifabrikken er det etablert et forskningssenter. Det er invester totalt 1 milliard og største eiere er energiselskapet Å Energi, Bjørn Rune Gjelstens selskap Noah og pensjonskassen for danske sykepleiere. De internasjonale industrigigantene Siemens og ABB har også gått inn som mindre eiere. Morrow batteries har mottatt betydelig støtte fra Enova og den første industrihallen står SIVA for økonomien. Det meldes at eierne har klart å hente inn 800 millioner i et krevende kapitalmarked. Kapital i størrelsesorden 20-30 milliarder må til for å bygge opp Giga-fabrikken. Kapitaltilgang er en enorm utfordring.

Styreleder i Norsk Industriutvikling jobbet i Morrow, men hoppet av dette prosjektet og satser nå videre på Eiktyr-eventyret. I Avisa-ST leser vi nå at forskningssjefen for et annet stort batteriprosjekt «Corvus» som er skrinlagt, er nå ansatt i Elinor Batteries. Corvus var et Giga-batteriprosjekt som skulle etableres på en industritomt i Tysvær kommune.

Noen må tørre å stille de kritiske spørsmålene.

Hvorfor drar ikke ledere i Orkland kommune på kommune/bedriftsbesøk til Mo i Rana?

Hvordan skal Norsk Industriutvikling få Elinor Batteries til å bli en realitet uten investorer?

Hvordan kan det ha seg at ledere i disse oppstarts foretakene som ikke tjener penger, har uforholdsmessig høye lederlønninger?

Om Elinor Batteri eventyret forsvinner i det blå, vil Norsk Industriutvikling fremdeles rasere Ustmarka?

https://www.nrk.no/nordland/freyr_-aksjene-stuper-etter-kvartalstall-_-satser-i-usa-1.16632115