Jordbruksoppgjøret i 2022 var et historisk godt oppgjør. Regjeringa svarte ut på kostnadsvekst og la 3,4 mrd mere inn i ramma enn forrige oppgjør fra 2021.
Landbruksnæringa er politisk styrt og med klare politiske mål som vil være styrende for fremtidige jordbruksoppgjør. Økt selvforsyningsgrad, økt lønnsomhet i bruk av jordbruksarealer, variert bruksstruktur, god dyrevelferd og produksjon på bærekraftig og klimavennlig måte.
For å oppnå målet om økt selvforsyning må jordressursene holdes i hevd der de er. Ressursgrunnlaget på den enkelte gård er svært ulik. For å forhindre jord ut av drift er det vesentlig å legge til rette for variert bruksstruktur. En betydelig mengde arter er rødlistet i de områdene hvor kulturlandskapet gror igjen. Beiting gir klimagevinst og er god dyrevelferd. For å forhindre gjengroing og tap av naturmangfold vil beiting være et vesentlig bidrag. For å opprettholde og / eller øke beitetrykket er vi avhengig gårdsbruk med ulik bruksstruktur og gårdsbruk spredt i hele landet.
Løsdriftskravet som trer i kraft 2034 for å sikre god dyrevelferd er blitt ekstra krevende på grunn av en sterk kostnadsvekst. Det står ubenyttede investeringsmidler i flere fylker fordi utsiktene forsvarer ikke større utbygginger. Skal næringa investere må byrden av investeringer lettes på og det må skapes forutsigbarhet og rammer som gir inntekt på linje med andre yrkesgrupper. I melkesektoren ser vi at det føres mye penger ut av næringa i form av kvoteleie og kvotekjøp. Trønderske bønder har en kostnad på 15 mill i året ved leie og kjøp.
Næringa er avhengig av forutsigbarhet. Forutsigbarhet skapes gjennom markedsbalanse og jevn flyt i alle produksjoner. Melkekvoter ble innført som resultat av overproduksjon og prisfall. Sauekjøtt fikk en smell og kilopris var 19 øre pr kg kjøtt til bonde. Næringa henter den største andel av inntekta gjennom markedet derfor er markedsbalanse en forutsetning for hele næringa.
For å kunne oppnå de politiske målene må vi sette inn ulike tiltak:
Arealtilskudd: Bør gjeninnføre trappetrinn og et mere finmasket system. Utvikle en teigbasert ordning.
Melkekvote: Utleie av melkekvote samt kjøp og salg via melkebørsen må avvikles. Det må utarbeides en plan hvor ordningene fases ut over tid for å gjøre overgangen skånsom for bonden.
Investeringstilskudd: Tilskuddsramme må økes. Det må differensieres hvor mindre bruk får relativt sett mere i tilskudd enn større bruk som henter en større del av inntekta fra markedet.
Beitetilskudd: styrkes for å holde kulturlandskapet i hevd, spesielt for sau og ammekyr.
Driftstilskudd: Differensieres etter soner. Innføre driftstillegg for sau med soneinndeling. Dette for å forsterke kanalisetingspolitlikken.
Tette inntektsgapet med reelle inntekter fra budsjettmidler og marked.