Ved behandlingen av budsjett og handlingsplan for Orkland kommune før jul ble det spurt om de samfunnsmessige konsekvensene var utredet for de ulike nedleggingsforslagene. Det var de ikke, var svaret. Så ble heller ikke nedlegging vedtatt ved denne behandlingen, eller tar jeg feil her? For her var det mange tjenesteutredninger som ble forelagt det nyvalgte kommunestyret, og ikke alle ble gjenstand for debatt. Servicekontorene ble knapt nevnt.

Men for grunnskole ble det vedtatt at ingen enhet skulle legges ned før en utredning om de samfunnsmessige konsekvensene var gjennomført.

Når ST har et oppslag om at kommunehuset på Krokstadøra skal selges eller saneres undres vi på om kommunedirektøren vurderer de samfunnsmessige konsekvenser ved en ev. sanering? For her kan vi lese at det brukes millioner på oppgradering av kommunehusene i Lensvik og i Meldal. Dette fordi det skal tilrettelegges for forskjellige leietakere, kommunale og private. Dette er bra, for det skulle være lys i husa. Men når en privat interessent vil bygge leiligheter i kommunehuset på Krokstadøra, og vil ha med kommunal deltakelse på et antall leiligheter, sitter ikke millionene like løst! Dette i en situasjon der kommunen har valgt å bosette ukrainske flyktninger på Krokstadøra fordi det er god kapasitet i skolen og i barnehagen. Og flyktningestrømmen fra Ukraina vil neppe avta med det første.

Og vi undres på om ikke kommunehusets skjebne også henger sammen med utredningen av de samfunnsmessige konsekvensene for skolens framtid? Og går det virkelig an ikke å se de samfunnsmessige konsekvensene av en fortsatt drift av omsorgssenteret i denne sammenhengen? Det handler om å gjøre det attraktivt å bo og å bosette seg i de mer rurale grendene i kommunen. Her må kommunedirektøren ta grep og se sammenhengen mellom tiltak i de ulike tjenesteområdene, og hvis ikke må politikerne kreve det.