Kun 3 % av Norges areal er dyrkajord, som er grunnlaget for gras- og kornproduksjonen i Norge. Samtidig er 95 % av landarealet i Norge utmarksareal. Der beitedyr kan dra nytte av 45 %. På dette samlede arealet skal vi fø en stadig voksende befolkning. Det kan virke som at en krig i Europas kornkammer måtte til for at velferds-Norge setter selvforsyning og jordvern på dagsorden. Da er det urovekkende at utmarksbeite og sauehold ønskes nedskalert av enkelte i samfunnet.

Vi er et forholdsvis ungt par bosatt i ei aktiv landbruksbygd i Orkland kommune. Vi tok over gården i 2021, og har siden tatt hånd om både ammedyr, gris og okser. Vi gikk inn i næringa først og fremst på grunn av vår interesse og glede over dyr, men også for å holde landbruksarealene ved like. Det gir en glede å se at dyrene har det bra, og samtidig skaper liv og røre på bygda. Vi velger å tro at Norge verdsetter og har tro på den jobben vi gjør hver dag for å sikre matproduksjon, og at dyrene våre har det bra.

Det er synd at de fleste som vokser opp i dagens samfunn ikke lenger har besteforeldre som kan fortelle om gårdslivet og hvordan de livnærte seg da det var lite import, og den økonomiske situasjonen i landet vårt var langt dårligere.

Det ble i et tidligere leserinnlegg skrevet av Berit Helberg at «Utsatte dyr i naturen er ikke dyr. Sau er ikke natur». Dette utsagnet mener vi er det samme som å si nei til norsk matproduksjon, og ja til gjengroing. Utmarksbeite er et viktig fôrgrunnlag for både sau og storfe, som igjen sikrer matforsyning i form av kjøtt, melk og meierivarer.

Vi vil vise til seniorrådgiver Yngve Rekdal (NIBIO) sin uttalelse, «Utmarksbeite kan gjøres om til menneskemat og fiber gjennom drøvtyggere, slik det har vært gjort i generasjoner. Situasjonen nå er at beitetrykket i utmarka jevnt over er for lavt. Det fører til gjengroing og tap av produktivitet, kulturlandskap og det særegne biologiske mangfoldet knyttet til beitemark.»

Trøndelag har hele 92 beitelag som organiserer beitedrift i ulike utmarksområder, og legger til rette for rasjonell utnyttelse av utmarksbeite og reduserer tap av dyr på beite.

Det er viktig å huske på at det enda foregår setring i Norge. Vi vil vise til Midtre Gauldal kommune som er den største seterkommunen i Trøndelag. Seterkulturen er med og opprettholder beitetrykket og holder landskapet i utmarka åpent.

I Midtre Gauldal kommune ble det i 2021 sluppet 16 484 sauer og lam, samt 2054 storfe på utmarksbeite. Her ble det ført tilsyn tre ganger hver uke, og i de fleste områder også oftere. Dette er indikatorer som viser at bøndene er opptatt av å se til dyrene sine på utmarksbeite, og sørge for at sykdom og rovviltskader i utmarka oppdages fort.

Over til spørsmålet som Helberg stiller seg på slutten av sitt leserinnlegg, «Er det ikke på tide å omstille sauedriften, få ned antallet og øke produksjonen av det som verden har fokus på når det gjelder matkrisen?»

Vårt svar til dette er at kun 1/3 av dyrkajorda i Norge er egnet til produksjon av matkorn. Det lar seg ikke gjøre å dyrke matkorn 500 meter over havet. Matkorn kan dyrkes av gode agronomer der jordtypen og varmesummen tillater det. Sauen som derimot utnytter grovfôrressursene i utmarka, er derfor svært viktig for å sikre selvstendig og norsk matproduksjon. Tvert om bør utmarka benyttes i større grad enn det gjøres i dag!

Oline og Tord Hoston Nannestad