Endelig, gjennom avisas reportasje fra et møte om kraftsituasjonen i vårt område kan vi lese noen fornuftige utspill! Kommunedirektøren i Orkland tar bladet fra munnen og varsler om at vi må være modige, vi må tørre å ta debatten!

Dette rimer rimelig godt i mine ører, men er det virkelig bare kommunedirektøren som tør si dette? Det burde ha vert en av de viktigste tema under høstens valgkamp, så lenge kommunepolitikerne flagger at Orkland kommune er industrikommune nummer én. Ingen, absolutt ingen, har tatt tak i dette temaet. For det første vil jeg berømme kommunedirektøren for utspillet, samtidig som jeg beklager at politisk nivå i Orkland kommune ikke tar debatten. Dette er nok et eksempel på at det er administrasjonen som styrer Orkland kommune, i dette tilfellet bra etter min mening.

Litt historie om kraftutviklingen i Midt-Norge

Minister Thams så inn i glasskulen, uten kraft var det ikke mulig å starte storstilt industriutvikling i regionen. Han startet med å bygge en liten, men viktig kraftstasjon i Gammelgruva på Løkken Verk. Uten videre motstand bygde han ut Skjenaldfossen i Orkdal og fortsatte med utbygging av Sagbergfossen i Skaun, Melhus og Hølonda. Senere kom planene om Neautbyggingen i Tydal på bordet i regi av Trondheim Elektrisitetsverk.

Mangel på tilgjengelig kapital lokalt, medførte at Statsminister Einar Gerhardsen tok kontakt med statsminister Tage Erlander i Sverige, inviterte Sverige med på utbyggingen mot å få tilført kraft til Sverige. Dette ble gjennomført. Uti 1950-årene startet debatten i Sør-Trøndelag fylkesting om å etablere ett eget kraftselskap. Dette ble en realitet, Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk ble født. Et resultat av at fremsynte politikere som tok beslutninger av meget stor betydning for Midt-Norge.

Selskapets første direktør, direktør Salberg, tok tak i utbygging av Svartelva Kraftverk i Rissa og la store planer for utbygging av Sokna-verkene i Melhus. Dette arbeidet ble videreført under administrerende direktør Knut Skrindos ledelse. Enda uten store protester fra noe hold. Soknaverkene består av tre relativt store kraftverk, Sokna, Håen og Sama kraftverker. I samme periode varslet administrerende direktør Erik Solberg ved Ila og Lilleby Smelteverk i Trondheim om stort kraftbehov for hans virksomhet i Trondheim og planene om smelteverk i Hemne.

Ordfører Ole Kjønsvik i Hemne tok umiddelbart tak i dette og utbyggingen av Søa kraftverk ble en realitet gjennom et privat/offentlig samarbeid mellom Ila og Lilleby Smelteverk og Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Uten nevneverdig motstand, ble fylket tilført mer elektrisk kraft.

Så kom planene om utbyggingen av Driva kraftverk på bordet, motstanden i befolkningen ble større etter hvert. Administrerende direktør Knut Skrindo hørte på alle, men konkluderte alltid slik: «Hvorom allting er så vil det bli behov for elektrisk kraft dersom vi ønsker en positiv utvikling i Midt-Norge.» Internt i Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk, senere under selskapsnavnet Sør-Trøndelag Kraftselskap la han sterk vekt på at «vi som selskap må forutse utviklingen av samfunnet 6 til 8 år frem i tiden og agere deretter».

Videre kom Mørre kraftverk i Åfjord kommune, Nuneelva kraftverk i Osen kommune og så den storstilte utbyggingen av Orklaverkene, Ulset, Litjfossen, Brattset, Grana og Svorkmo kraftverker gjennom ett storstilt samarbeid mellom Trondheim Elektrisitetsverk, Sør-Trøndelag kraftselskap og Hedemark Fylkeskommune.

Personlig er jeg svært takknemlig over å ha fått deltatt i mye av dette, gjennom de 33 årene jeg var ansatt i Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk, Sør-Trøndelag Kraftselskap og senere TrønderEnergi. Jeg deltok også ved mottaket av to vindturbiner, Vindmølla Astrid og senere vindmølla Storebror som prøveturbiner montert på Titran i Frøya kommune. Uten noen form for motstand, heller stor applaus, jeg våger den påstand om at det har aldri, verken før eller siden har vert så mye folk samlet på «Isak-kaia» på Titran, Frøya som da båten fra Danmark la til kaia ved midnatt midtsommerkvelden i 1989 med vindmølla «Storebror» om bord.

Orkland kommune er i dag største eier av TrønderEnergi, det stilles store forventninger til eierne. Dagens situasjon har i hovedsak dreid seg om å benytte selskapet som en stor utbyttemaskin, utbytte som omgående legges inn i kommunebudsjettene. Eierrepresentanter vil stadig ta ut større utbytte enn det selskapets representanter råder til. Dette bidrar til at selskapets handlingsrom for å skaffe ny fornybar kraft svekkes.

Dersom Orkland kommune fortsatt skal flagge «industrikommune nr. én», må politikerne være så modige at de tør ta tak i kraftproblematikken. Er det vassdrag som kan bygges ut i vår region? Hva med Stavelifossen, Svorka–Trevja, Resa og flere. Hva med Driva, oppstrøms Oppdal sentrum, hva med Gaula, er det riktig at den skal vernes for utbygging for all fremtid? Vindturbiner på fjelltopper og kanskje tørre å ta debatten om fremtidig kjernekraft.

Vil vi ha en utvikling fremover der vi skal ivareta vår livskvalitet og helst bedre den må vi ta tak nå. Vi er allerede på etterskudd, det tar tid med utbygging av mer elektrisk kraft!

Jeg venter i spenning!