Trenger vi Pride?

Jeg husker jeg tenkte at dette er et hyggelig tegn på at vi er blitt en stor kommune, og at dette skulle bli gøy å få med seg.

Skytinga på London pub i fjor sommer gjorde at jeg gikk fra å se på Pride som eksotisk underholdning til å bestemme meg for å være en aktiv deltaker. Hvorfor?

Svaret er at dette går helt inn i kjernen for mitt samfunnsengasjement. Jeg ønsker meg et samfunn der alle blir verdsatt likt uansett hvor du bor, kjønn, størrelsen på pengeboka, religion, legning, politiske meninger, hudfarge og så videre. Et samfunn med respekt for hvert enkelt menneske. Derfor er det viktig at vi sammen stiller opp for hverandre når det trengs.

Også i år opplever vi trusler og grove kommentarfelt i opptakten til Pride -markeringene.

Til deg som blir så provosert over at andre ikke er som deg vil jeg si: Det er helt greit å ikke kunne sette seg inn i hvordan det er å ha en annen legning, det er helt greit å stille seg undrende til at noen er usikker på sitt eget kjønn. Men du har et valg i forhold til hvordan du reagerer på det. Husk at ord betyr noe, enten de sies eller skrives. Kanskje kan din kommentar være den siste dråpen som gjør at en sambygding flytter ut eller tar sitt eget liv. Tenk over det.

I fjor hadde jeg mitt stolteste øyeblikk som orklending når jeg så hvor mange fra hele kommunen som stilte opp i Pride-paraden! Alt i fra brannvesen, idrettslag, politiske parti, ja til og med kirka gikk i paraden for å vise støtte og inkludering. Masse flotte folk stod langs veien og vinka, og jeg vet at det betydde enormt mye for de som arrangerte og for mennesker som har kjent fordommene på kroppen. La oss vise at vi kan gjøre det samme i år også. Happy Pride!