I samme avis forsøker statsforvalter Frank Jenssen å forklare hvorfor han må være streng; uten å lykkes med det.

Jeg er helt enig med politiker Heidi Greni i at Statsforvalterens begrunnelse for å nekte Øyasæterfamilien kårbolig er totalt blottet for sunn fornuft. Kanskje kan det skyldes at byråkrater blir hjemmeblinde i porteføljen av lover og regler de er satt til å forvalte.  Det politiske dilemma med bosetting sentralt eller i utkantstrøk er vanskelig, men i dette tilfelle er det så åpenbart at avgjørelsen er feil. Derfor er det viktig at Statsforvalteren selv evner å se det store bildet og har forstand til å gripe inn i det man kan kalle «overbyråkratiske» avgjørelser.

Uten å ha detaljert kunnskap om hvordan fylkesbyråkratiet på Steinkjer fungerer, har jeg observert flere eksempler på avgjørelser som strider mot folks fornuft. Samt det som Statsforvalteren i sitt innlegg sier er hans rolle: Å påse at nasjonal politikk på naturområdet blir fulgt opp.

Noen eksempler:

Travbane på Fannrem

Statsforvalteren motsatte seg ikke at kornjord ble brukt til travbane. Det ble satt krav om flytting av matjord etter detaljerte retningslinjer for hvordan det skulle skje. Men Travet ville spare penger og fulgte ikke disse retningslinjene i det hele tatt. Landbruksavdelinga hos Statsforvalteren fulgte heller ikke opp med tilsyn, og feil gjennomføring fikk ingen følger for Travet. Attpåtil ble jorda flyttet til et område som var klassifisert for nydyrking, så her gikk mange mål kornjord tapt i Orkland kommune.

Utbygging på Follo

En av Statsforvalterens byråkrater mente det var helt greit å rive den ærverdige hovedbygningen på Follo. Ved at det ble massive protester mot dette, tok heldigvis fylkesrådmann Odd Inge Mjøen affære og avlyste rivingen.

Nå planlegges det en svær fotballhall som med tilhørende parkeringsområde vil legge beslag på det meste av ledig areal på det begrensede Folloplatået. Ifølge Prosjektgruppa for Nils Arne Eggen Arena gir Fylket gratis tomt til monsterhallen. Tiltaket møter sterk motbør, til og med fra fotballfolket. Dette er etter min mening en vettløs disponering av en knapp ressurs. Statsforvalteren må si nei.

Batterifabrikk i Ustmarka

Batteriproduksjon er visstnok viktig på vår vei mot det grønne skiftet. Men skal den realiseres i Orkland, går det med mye uberørt natur. I Mo i Rana er en batterifabrikk allerede oppført med god støtte fra offentlige midler. Og den står ledig. I nasjonens interesse må Statsforvalteren i Trøndelag ta kontakt med sin kollega i Nordland: Kanskje Eiktyr kan flytte inn med sin batterifabrikk i Mo i Rana?

Ønsker klar tale fra Statsforvalteren

Poenget med denne gjennomgangen er å vise at det man kan kalle marginale argumenter og innvendinger påpekes av Statsforvalteren: skoleskyss til hinder for kårbolig (!), krav om jordflytting for travbane, fotballhall utsatt for snørasfare, kraftsituasjonen krevende for batterifabrikk. Men elefanten i rommet sitter trygt.

En tomt i Hoston er for lommerusk å regne i forhold til de nevnte, massive utbygginger. For disse må institusjonen Statsforvalteren reagere på vegne av nasjonen og naturen og si et klokkeklart NEI til fotballhall og batterifabrikk. Og et like klokkeklart JA til kårbolig i Hoston.