Salting av veiene er et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Men saltet har også betydelige negative konsekvenser. Saltet gjør at bilene ruster mye fortere, pluss at saltet skader miljøet. Veisalt påvirker naturen betydelig mer enn forskerne tidligere har trodd. Studier av innsjøer i Europa og Nord-Amerika, viser blant annet at bare en liten økning av saltforekomsten bidrar til vesentlig mindre dyreplankton. Dette er små dyr som lever i vannmassene, og som er viktig mat for mange fiskearter.
Og nettopp på grunn av at miljøkonsekvensene av vegsalt er betydelige, er saltbruken på norske veier blitt redusert de siste årene. Mens det vinteren 2017/2018 ble brukt 151 000 tonn vegsalt i Norge, ble det i fjor vinter brukt 82 000 tonn. Dette er ei utvikling som myndighetene ønsker, men reduksjonen av saltinga har også sine utfordringer.
Fylkesvei 65 mellom Orkanger og Surnadal er et eksempel på det. På møresida, altså i Surnadal, saltes veien, mens strekningen i Trøndelag strøs. Surnadal transport har rundt 80 tunge kjøretøy på veiene, og mange av disse trafikkerer nettopp fylkesvei 65. Daglig leder, Atle Norli, er ikke glad for at veien ikke saltes i Trøndelag. Han viser til at når det er stabilt og kaldt vintervær, så fungerer strøsand greit. Men når det der mildvær og bar vei som fryser, så fungerer ikke strøing. Han viser til at strøsanda «blåses» vekk av lufttrykket fra bilene i løpet av svært kort tid, med speilglatt veibane som resultat. Han er derfor helt tydelig på at trafikksikkerheten er betydelig bedre på møresida, hvor det saltes.
Møter speilhålke når de krysser fylkesgrensa: – Det sliter på sjåførene
Byggeleder for drift og vedlikehold i Trøndelag fylkeskommune, Marit Børø, bekrefter at det i kontrakten med entreprenøren er slått fast at veien i utgangspunktet ikke skal saltes. Samtidig forstår hun at det reageres når bilistene opplever betydelig glattere vei på trøndelagssida, og bekrefter at det kommer en del klager på dette. Samtidig viser hun til at det i kontrakten med entreprenøren finnes ei åpning for å kunne bruke salt, når forholdene er spesielt vanskelige.
Problemet er at forholdene stort sett er spesielt vanskelige. For med de milde vintrene vi nå opplever i Trøndelag, er ofte veiene snøfrie. Og på snøfrie veier med ei speilglatt ishinne oppå, så fungerer ikke strøsand. Å overlate hele ansvaret til entreprenøren å vurdere om salt bør benyttes, betyr i praksis at veiene nesten aldri saltes. I verste fall kan det bety dødsfall på veiene. Derfor bør oppdragsgiveren, altså fylkeskommunen, i større grad instruere entreprenøren til å bruke salt i de tilfellene hvor strøsand ikke gjør jobben. Det kan redde liv.