Jeg leverte sist fredag en eksamensoppgave innenfor Andrespråkspedagogikk ved NTNU etter inspirasjon av bla. forrige ukes to artikler i lokalavisa Sør-Trøndelag, der lokalpolitiker Janicke Andresen tar opp flyktningbarna sin situasjon i Orkland kommune, skrevet at Catharina Morken.

Andresen sier at det er ikke bare enkelt å komme til en ny skole i et nytt land, og ikke forstå et eneste ord. Lærerne står med google translate for å forstå ungene, og mange av barna kommer med traumer. Google translate kan ikke fange opp følelser.

Lokalpolitikeren vil fremme et vedtaksforslag etter drøftinger med gruppeledere innenfor andre partier på tirsdagens kommunestyremøte 19. desember, da hun ønsker at flyktningbarna sin situasjon kan bli tatt opp som en politisk sak.

I artikkelen kommer det også frem at Orkland kommune har et flyktningfond på 54 millioner og som er et overskudd fra tidligere års overføringer til flyktningarbeid. I forslaget til vedtak uttrykkes det ønske om at det overføres penger fra dette fondet til å hjelpe nyankomne barn og unge i forhold til språkopplæring i kommunen.

Kommunalsjef oppvekst Solveig Melby forteller hvordan kommunen arbeider i forhold til våre nyankomne barn og unge og hun ser behovet for bedre system. De diskuterer flere modeller for hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, og arbeidet må være forskningsbasert. I dag har kommunen fire lærere under videreutdanning innenfor studiet Andrespråkpedagogikk ved NTNU, med en vikarordning søkt gjennom UDIR. Lærerne har dette som en del av sine stillinger i kommunen.  Dette er i tråd med Stortingets satsning Kompetanse for kvalitet (2016-2025), som skal fremme kollektiv læring og utvikle profesjonsfellesskap i skoler og mellom skoler. Orkland kommune viser at de har et ønske om å bygge ut et system med god kompetanse, for å hjelpe nyankomne elever, foreldre og ansatte innenfor oppvekst. Kommunalsjef oppvekst Solveig Melby sier også i artikkelen at det kan være mulig å bruke penger av flyktningfondet på 54 millioner i arbeidet med våre nyankomne.

Ifølge tillitsvalg for Utdanningsforbundet Thomas Nordahl Pedersen ved Orkanger barneskole som har vært den skolen som har tatt imot flest nyankomne barn i kommunen over mange år har de denne høsten hatt et rekordhøyt fravær ved skolen blant de ansatte. Økonomien ved skolen er presset og mange ansatte har gått med for høy arbeidsbelastning over tid. Med innsparinger og lavere bemanning så har dette medført et sykefravær som er på 30% i dag.  Noe som går utover språkopplæringa da lærere som skal gi særskilt norskopplæring blir omdisponert til annen undervisning ved skolen i mangel på lærere. På grunn av ressurssituasjonen er tilbudet redusert til en tredjedel av hva det var tidligere. Konsekvensen blir at mange får mindre norskopplæring enn de har behov for. Det gir seg utslag i adferd hos elever da de blir frustrerte over ikke å mestre. Tillitsvalgte mener at det er helt åpenbart at kommunen må bruke av flyktningfondet, for å kunne gi den språkopplæringa som kommunen er forpliktet til i forhold til Opplæringsloven.

«I opplæringsloven har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skulen. Om nødvendig har også elevene rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.» (Opplæringsloven, 1998)

Ifølge læreplanen i grunnleggende norsk skal elevene få bruke hele sin samlede språkkompetanse i læringsarbeidet. Språklig mangfold skal sees på som en ressurs og opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere og at de skal få utvikle sin språklige identitet og at de kan bruke språket for å skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. (Kunnskapsdepartementet, 2020)

Viss skolene med kommunen som skoleeier skal unnlate å følge Opplæringsloven, så vi dette få store følger for disse elevene, medelever og ansatte, både i skoledagen og i de nyankomnes fritid, og for deres familier. Det blir vanskelig å være i et samfunn viss du ikke kan språket godt nok, og disse elevene kan lett falle utenfor og havne i det som vi i dag kaller utenforskap. Er det dette vi ønsker skal skje med våre nyankomne barn, unge og deres familier?

Våre nyankomne representerer en mangfoldskompetanse som beriker vårt samfunn innenfor både sosiokulturelle perspektiver og interkulturell kompetanse. Det er viktig å bygge på og ivare den kulturelle erfaringsbakgrunnen (Skreftsrud, 2018) som nyankomne har med seg, og ta dette inn i skolehverdagen. Deres kompetanse vil gi oss kunnskap, ferdigheter og prege våre holdninger for å forstå flerkulturelle sammenhenger. Språkforsker Cummins sier at det det er viktig å løfte fram og aktivisere elevens språklige repertoar og kulturelle identitet. (Cummins, 2010), Disse elevene kommer til Norge med veldig ulike erfaringer og kunnskap fra oppveksten i sine land. (Kooij, 2021)

Invasjonen i Ukraina 24. februar 2022 har forsterket behovet for å kunne ivareta nyankomne som har kommet til Norge. Vi plikter å hjelpe og ta godt vare på alle uansett nasjonalitet, men denne krigen i et europeisk land kom langt nærmere oss, og har vist at vi i Norge stiller opp som nasjon. I barnehager og skoler ser vi behovet for god språkopplæring, og hvor viktig det er å kunne forstå og bli forstått i det norske samfunnet.

Vi har alle et felles ansvar for å ta vare på nyankomne barn og unge i vår kommune! Orkland har et verdimantra som bygger på ordene nær, klok og modig. Disse må prege debatten rundt språkopplæringen ved barnehagene, i skolene, innenfor administrasjonen og politisk i kommunen.