Snøskuterløyper der støy og økt ferdsel er til sjenanse for folk og dyr er jeg imot, det er nå så – vi har forskjellige meninger om mangt og mye, vi mennesker. Men når Meldal Snøscooterklubb nå presenterer planer for en såkalt rekreasjonsløype i selve primærområdet for reinens vinterbeite, altså Grefstadfjellet og Ilfjellet, er det nesten så en ikke tror det en ser. Dette er ikke bare umusikalsk – det er direkte tonedøvt. Vi har nemlig klare lover og forskrifter her i landet for hvordan vi skal forholde oss til reinsdyr på vinterbeite.

Motorferdselloven har for eksempel et absolutt krav som tilsier at snøskuterløypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Løyper som virker inn på reindriftens minimumsområder anses for å være nettopp dette; altså til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Det samme gjelder såkalte særverdiområder som flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting.

Vi skal altså ta hensyn til viktige vinterbeiteområder, ifølge loven. Da blir det nokså spesielt å planlegge en løype for rekreasjonskjøring (som noen kaller fornøyelseskjøring) for skuter nettopp i et slikt område.

«Men reinen er jo ikke redd», sier folk. Nei, de reinene vi møter langs sti, vei og skiløyper er ikke så redde. Dette er ofte fjorårets oksekalver, som nå er forstøtt av mora som skal ha eller har fått ny kalv (som elgen, altså) og som søker artsfrender i samme situasjon. Nei, disse er ikke veldig redde.

Men de dyra vi skal verne mot forstyrrelser, er simlene som er drektige og som dessverre kan reagere på støy og annen påvirkning med å kaste kalvene. Disse ho-dyra ser vi ikke langs ferdselsårer; de er opptatt av å beskytte seg sjøl og de ufødte kalvene sine.

Et kart som følger søknaden om støtte, viser at den foreslåtte traséen går ca. 3,4 km gjennom reindriftas primærområde (mellom Ilfjellet og Grefstadfjellet) og ca. 29 km, altså nesten tre mil, i det som kalles reindriftas sekundærområde.

Områdene på østsida av Orkla (Ilfjellet/Grefstadfjellet) er det viktigste og mest rendyrka vinterbeiteområdet for Trollheimen Sijte. Flyttingen hit begynner normalt i desember, og flokken blir der fram til midten av april.

Én sak er at pengebruken til utredning av rekreasjonsløyper for skuter går over alle støvleskaft.

En helt annen og enda mye viktigere sak er ansvaret vi har for å beskytte rein på vinterbeite, reindriftskulturen og samenes eksistensgrunnlag i kommunen vår.