Hvorfor skriver vi om utviklinga i ungdomsmiljøet?
Den siste tida har vi hatt en rekke artikler som beskriver utviklinga i ungdomsmiljøet. Noen vil kanskje si at vi burde sagt at vi skriver om deler av ungdomsmiljøet. Sannheten er at det blir feil. Saken er nemlig at knapt noen ungdommer skjermes fra det som nå skjer. De fleste eksponeres for narkobruk, de aller fleste vet hvilke to-tre tastetrykk som skal til for å få kjøpt for eksempel hasj. "Alle" vet noe om hva som skjer rundt seg, og de vet konsekvensene av å "snitsje". Derfor preges alle ungdommer av utviklinga vi nå ser.
Avisas motiver for å få fram historier som beskriver realitetene som ungdommene står i, handler ikke om økte sidevisninger eller økt abonnementssalg. Det handler om å ta samfunnsrollen på alvor. I denne sammenhengen består det i å gi innsatsfaktorene, altså foreldre, skole, politikere, SLT-tjenesten og politiet en naken realitetsforståelse om hva som faktisk skjer. Riktig realitetsforståelse er nemlig helt avgjørende for at disse innsatsfaktorene skal kunne gjøre en god og riktig jobb for å motvirke utviklinga vi nå ser.
I kjølvannet av historien om faren som fant barnet sitt i en røyksky av hasj, publiserte Orkland kommune en sak som beskriver at politiet har god oversikt, og at politiet kan samle ressursene rundt de "få som har behov". Om denne saken ble publisert for å roe ned innbyggerne, skal ikke vi påstå. Men vi kan påstå at substansen i saken enten avslører manglende innsikt og god realitetsforståelse, ellers så avslører den hemmelighold - et ønske om å dysse ned. Eller begge deler.
For den bekymringsverdige utviklinga vi nå ser, handler ikke først og fremst om verstingene. Verstinger som tøyer og trår over grenser, har vi alltid hatt. Og ja, politiet har hatt god kontroll på "de få som har behov" også tidligere. Dette handler om ei utvikling hvor bruk av narkotiske stoffer nærmest normaliseres i stadig flere segmenter av ungdomsmiljøene, og ikke bare blant verstingene. Og det er nettopp dette rektor Erlend Moen ved Skaun ungdomsskole har prøvd å adressere. Han peker på at skolen reagerer på at nå snakker "alle" om narkobruk som noe naturlig og nærmest ufarlig. Han maner derfor til at hele lokalsamfunnet må våkne opp.
Rektoren ble gråtkvalt under folkemøte om rusproblemer i ungdomsmiljøet
Overdriver vi i vår beskrivelse av realitetene? Dessverre føler vi oss ganske sikre på at vi ikke gjør det. Det er lettere for en journalist å få kilder til å beskrive hva som foregår, enn det er for politiet. For overfor politiet risikerer kildene å inkriminere seg selv. Med det som utgangspunkt påhviler det media et stort ansvar å sette slike saker på dagsorden. Derfor skriver vi om dette.