Gruppens samarbeidspartner i Latvia er Røde Kors, og som «gammel Røde Kors-mann» fattet jeg interesse for gruppens arbeid da vi i vinter leverte en del klær; sengetøy; møbler; senger; sko med mer på lageret i Hemne (den gamle fritidsklubben på Scheiet).

Der traff vi noen ivrige sjeler som hadde jobbet med dette i mange år, og det ble en prat om innsamlingsarbeidet de drev med. Jeg ble overrasket over den enorme innsatsen de hadde lagt ned, og at de så skulle gjøre klar en hjelpesending (en trailer med utstyr) som skulle til Latvia og byen Talsi i mai.

Olaug Bjeldvik, en av ildsjelene kunne fortelle at det også skulle settes opp buss, slik at de som hadde interesse for det kunne bli med for å se hva disse hjelpesendingene gikk til. Etter å ha tenkt oss om noen dager meldte vi oss på og angret ikke et sekund på at vi ble med på denne turen.

Dag 1 (20.05.)

Turen startet med buss fra Hemne (lageret på Scheiet) 1. pinsedag (altså den 20. mai) klokken ni på kvelden. En del varer ble også tatt med i bussen. Sjokolade og annet godteri som var gitt av Nidar, og en god del barnedyner fra Mascot Høie på Brekstad. Etter en lang natts ferd med flere stopp for å strekke på beina, ble det et lengre stopp på Tønnebro i Sverige for å spise frokost i et flott sommervær. Så gikk turen videre til Stockholm og ferja over til Riga.

Dag 2 (21.05.)

Under utseilingen fra Stockholm i en vakker skjærgård ble det inntatt en «Grand Buffet» om bord på ferja Isebelle og vi koste oss med god mat og drikke en stund utover kvelden. For øvrig en gigantisk buffé som absolutt anbefales hvis man skal ta turen med ferja fra Stockholm til Riga.

Dag 3 (22.05.)

Etter frokost om bord ankom vi Riga rundt klokka elleve. Da vi hadde kommet oss fra ferja til bussen, ble det en tur med buss med norsktalende guide og vi avsluttet med en gåtur rundt om i den eldste bydelen. Byen har mye historie og det er verdt å få med seg en rundtur, spesielt i gamlebyen. Prisene på de fleste varene lå også på et hyggelig nivå.

Etter turen i byen satte vi kursen mot byen Talsi som var en kjøretur på ca. et par timer. Her var det bestilt rom på Hotell Talsi. Hotellet ble bygget av Gorbatsjov på den tiden Russland regjerte Latvia og rett ovenfor hotellet lå KGB-senteret. Her vil jeg tro de overvåket det meste i sin tid. I disse dager fungerer bygningene som stats-, kommune-, regionbygning etter at Russland trakk seg ut av landet i 1991.

Hotellet lå i vakre omgivelser i byen Talsi og jeg må si jeg ble utrolig fascinert av hvor rent og ryddig det var alle steder i denne byen. Her har vi nordmenn noe å lære!

Dag 4 (23.05.)

Etter frokost på hotellet kjørte vi for å besøke mottakssenteret til Røde Kors i Talsi. Her leveres alle varene som samles inn og så fordeles de videre herfra. Vi fikk også se et dagsenter for dem som har litt «mindre håndbagasje» enn oss. Her var det undervisning, keramikkverksted, dagsenter og mye uteplass som kunne benyttes av brukerne. Vi fikk informasjon og omvisning på dette området.

Det vanket gaver til de i gruppen som hadde holdt på med disse hjelpesendingene over flere år. May Peggy Sterten Stokke og Martin Kvakland mottok gaver fra senterets leder. Alle disse tilbudene blir drevet av det latviske Røde Kors og mange av møblene, utstyret, og diverse er levert fra hjelpesendingene fra b.l.a Trøndelag. Senteret fremsto som veldrevet og er bygd opp gjennom flere år med hjelp fra flere bidragsytere.

Gavene var flott håndverk laget av senterets brukere. Flere av disse hadde ikke språk og kunne ikke uttrykke seg skriftlig, men de kunne formidle mye gjennom å tegne, male, samt lage keramikkarbeid og annet håndarbeid. De var utrolig stolte av det de hadde fått til og satte pris på å få vise det frem for oss.

Deretter besøkte vi et sykehjem som ble drevet med støtte fra det lokale Røde Kors og det var én «ildsjel» som hadde ansvaret for driften. Etter sigende var han lege og prest, men var opptatt av å hjelpe sine medmennesker, derfor ofret han mesteparten av sin tid til å få dette til å gå rundt.

Sykehjemmet var av en slik forfatning at vi her hjemme neppe ville ha akseptert å ha våre kjære boende her. Flere av oss orket ikke å se alle rommene innvendig. Det var mugg i tak og vegger. I det hele tatt en standard som var milevis unna det vi har hjemme, men med de ressursene de hadde, fikk beboerne mat og stell. Skjønt, de trengte mye mer hjelp til utstyr, senger, sengeklær (dynene vi hadde med ble levert her selv om det var barnedyner, disse kunne i hvert fall brukes som hodeputer med litt tilpasning). I tiden fremover vil det bli en innsats fra Latviagruppen med å prioritere ytterligere hjelp til dette sykehjemmet.

Dag 5 (24.05.)

Denne dagen var det knyttet stor spenning til da vi skulle besøke et barnehjem med barn fra 2 til 18 år, som Latviagruppen har støttet i mange år. Etter mange års drift var nå de minste barna plassert i fosterhjem som så ville bli fulgt opp av de ansatte ved barnehjemmet.

Da vi besøkte hjemmet var det bare to ungdommer til stede og de viste tydelig at de trivdes og hadde det bra her. De andre ungdommene som bodde der var på skolen. Vi fikk en orientering på latvisk, men var så heldige at vi hadde norsktalende tolk fra Norge (nå bosatt i Meldal), som var her på besøk.

Svetlana Fisere vokste opp ved dette barnehjemmet og hun fortalte at hun hadde det meget bra under hele oppveksten og skrøt uhemmet av ansatte og «bestemor», som hun kalte en av de tidligere ansatte. Her ble det mye følelser og tårer, men ifølge de som hadde besøkt dette barnehjemmet tidligere år, var nå standarden på bygninger og innredning betydelig hevet. Mye av dette takket målrettet hjelp fra Latviagruppa og andre organisasjoner samt Røde Kors i Talsi. Nå skulle hjemmet bygges litt om for å bli et sted for alenemødre med små barn og en del skulle bygges om til et krisesenter.

Dagen ble avsluttet med et besøk på en sjokoladefabrikk slik at vi fikk en sammenligning med Nidars produkter. Deretter besøkte vi en vinprodusent og vi fikk en del smaksprøver. Her ble det laget en del utmerket hvitvin, sherry, og noe annet hjemmebrygg som ikke akkurat smakte godt.

Turen tilbake til hotellet ble lystelig, hva nå enn det skyldes. Under hjemturen fikk vi beskjed om at traileren med varene som var sendt hjemmefra var kommet frem og vi kjørte derfor oppom lageret til Røde Kors for å se at det som ble sendt fra Hemne var kommet frem. Dette ga oss en bekreftelse på at varene som blir samlet inn kommer frem til lageret til Røde Kors i Talsi. Herfra fordeles varene til de som trenger hjelp i dette området.

Dag 6 (25.05.)

Denne dagen var til fri disposisjon så vi fikk sett oss litt rundt omkring i den vakre byen Talsi. Jeg hadde aldri forestilt meg at alt kunne være så rent og skikkelig i denne delen av Latvia. Jeg trodde at alt var nedslitt og forfallent, men dette ga et helt annet inntrykk.

Dag 7 og 8 (26.05.-27.05.)

Etter frokost startet hjemturen hvor neste stopp var Riga og besøk på et motormuseum i byen. For dem som er interesserte i motorer, biler og motorsykler anbefales det å ta turen innom. Deretter gikk turen til Estland og byen Pernu. Her hadde vi en stopp på en alpakkafarm som ble drevet av nordmannen Kai Ødegårdstuen fra Snertingdal som hadde flyttet ned hit.

Han serverte oss kaffe og eplekake, samt at flere i gjengen kjøpte med seg alpakkagarn. Som han sa var det kjærligheten og «50-årskrisa» som brakte ham hit. Deretter ble det en overnatting i byen Pernu og neste dag gikk turen til Tallinn.

Etter noen mil i bussen fikk vi installert oss på Tallink Express Hotel som ligger helt nede ved havna og kan anbefales på grunn av beliggenheten og service. Det ble også tid til en guidet tur med buss og en gåtur i gamlebyen. Mye historie er knyttet til den byen som har vært under mange styresett opp gjennom årene. Russland styrte også her, men trakk seg ut i 1991 og etterlot seg en del byggverk på godt og vondt.

Dag 9 og 10 (28.05.-29.05.)

På kvelden ble det en flott utseiling fra Tallinn til Stockholm med ferja Victoria 1. Vi ankom Stockholm i 11-tiden på morgenen og satte turen oppover mot hjemlandet. Det ble en lang tur hjem, men det gikk utrolig bra med mange stopp underveis.

Middag ble inntatt i Ljusdal og så var det straka vegen hjem. Vi hadde med oss utrolig flinke sjåfører som brakte oss trygt til alle steder vi var innom. Takk til hovedsjåfør Rolf Mjøsund ved Brustad Busstrafikk, «copilotene» Kjell Gunnar Nervik og Ole Dalbakk. Takk også til Alf M. Syrstad og Martin Kvakland som var assistenter om bord i bussen og hjalp til på mange måter. Takk til lederen i Latviagruppa, May Peggy Sterten Stokke, for orienteringer underveis og kaffekrus med påmalte navn til alle de 41 deltakerne.

Ellers takk til alle som bidro til at dette ble en meget vellykket og opplevelsesrik tur som frister til gjentakelse. Det vil bli arrangert en minitur (6 dager) med hjelpesendinger i første halvdel av oktober. Nærmere info om dette blir lagt ut på Latviagruppa 1992 sin Facebook-side og ellers bekjentgjort på andre måter.

Hemne 11.06.2018