Sveinung Sundli hadde satt seg fore å lære sine sambygdinger sirkusaktiviteter, da han måtte trå til som tolk under lørdagens kulturskole på Storås. Byungdommen hadde nemlig store problemer med å skjønne de aller bredeste dialektuttrykkene. En av aktivitetene under kulturskolen, som var i regi av Storåsfestivalen, var teatersport – en konkurranse hvor improvisasjonskunsten sto i høysetet.
Da gruppa skulle lage en tekst ut fra stikkordet «fyrrifæst», oppsto det full forvirring hos de mer urbane deltakerne.
— Fyllefest???
— Nei, fyrrifæst!
— Vorspiel, oversatte Sveinung Sundli, som fulgte seansen lattermildt fra sidelinja.
De sjonglerte, drev med pinneakrobatikk, og improviserte teater så det sto etter; ungdom fra Storås, Meldal, Orkdal i skjønn forening med unge fra Trondheim.
— Vi har hatt det utrolig artig. Det er råbra at de setter stor pris på at Sveinung satser så sterkt her på Storås istedenfor i byen, sa Magni Sørløkk, Maja Lo, Liv Marit Vinje, og Johanne Bjørkøy, som alle hadde lært mye artig og fått mange nye impulser den lørdagen for 14 år siden.
Ville knytte band
Sveinung Sundli nøyde seg ikke med å arrangere det som lå an til å bli en av sommeren 2004s beste festivaler. Han hadde adskillig fler jern i ilden. Som han selv sa; det var en tanke bak absolutt alt han foretok seg.
Noe av det han ivret mest for, var å knytte band mellom byungdom og deres jevnaldrende på landsbygda, som for eksempel Storås, Meldal, og Orkdal. Selv hadde han funnet kanskje det beste både av bylivet og tilværelsen på hjemstedet sitt, Storås. Det var dette han ønsket å formidle til andre ungdommer.
Og nettopp derfor hadde han med seg to afrikanere fra asylmottaket i Selbu. Blant dem en ung gutt fra Togo, som var kommet til Norge helt alene.
— Når folk samles rundt en aktivitet, blir det uvesentlig at man er forskjellig. Den type aktiviteter vi har holdt på med i dag, kommer nå for fullt i de store byene.
— Det hadde vært tøft om det hadde fått rotfeste på Storås før det brer om seg i Trondheim, sa entusiast Sundli, som lovet at dersom interessen var stor nok, kunne det godt hende at det ble flere slike «kulturskoler».
For det skadet jo ikke med flere «fyrrifæsta»!