Torsdag 15. juni 2006:

Gull på Storås

Eva med en klave i sølv som hun hadde designet og laget selv. 

Meldal

I lys av merkevaren Storås, etablerte Eva Melgård (da 25) seg som gullsmed i Meldal.

I andre etasje i huset sitt på Skjulenget, hadde hun verkstedet sitt, og det første oppdraget var allerede i boks da artikkelen sto på trykk. Det var design og produksjon av et smykke som hun skulle selge på Storåsfestivalen. Trolig ville det bli en hulder i abstrakt form, og mer ville hun ikke røpe om den saken.

Ikke rik

Det var lite som tydet på at Eva Melgård skulle bli gullsmed. Hun gikk sjelden med smykker. Hun tok hull i ørene da hun gikk i 5. klasse; hull som mer eller mindre var grodd igjen. Egentlig hadde hun planer om å bli grafisk designer, med ved en ren tilfeldighet søkte hun gullsmedlinja ved Plus-skolen i Fredrikstad. Hun var på opptaksprøve, kom inn og takket nei.

— Jeg angret et helt år, søkte igjen året etter, og kom inn, fortalte hun til ST.

Etter det hadde hun ikke angret.

— Selv om det er ikke akkurat er raskeste vei til rikdom?

Hun nikket. Det var hun godt forberedt på. Faktisk ble de advart på skolen også. Det var ikke alt som glitret som kunne kalles for gull. Og konkurransen fra billigimport var stor.

— Man må ta sjanser for å kunne jobbe med det en har lyst til, slo Melgård fast.

Designsmykker

I konkurransen mot billigsmykkene satset hun på designsmykker for dem som ønsket noe spesielt og personlig. Smykkene hun hadde laget på skolen, vitnet om at hun allerede hadde utviklet en personlig stil. Svenneprøven var å lage ei nål som skulle forestille et skip i hvitt og gult gull. Først laget hun design, deretter smykket, for til slutt å evaluere. Resultatet ble ei stilig nål i moderne design, i utsøkt materiale, og vakkert handverk.

— Slik kan jeg designe og lage smykker på bestilling. Kunden kan selv være med i prosessen, og dermed få et helt spesielt smykke, sa hun.

— Hva kjennetegner et godt smykke?

— At det er bra kvalitet, både i materialet og handverket. At det er god design og nøyaktig utført.

Storåseffekt

Om det ikke akkurat var gullfeber som raste på Storås i de dagene, hadde hun fått følge av ei venninne som også ville utdanne seg som gullsmed. Sammen hadde de planer om å arbeide i verkstedet i andre etasje på Kvamsgjerdet.

— Men hvorfor Meldal?

— Fordi jeg trives her. Jeg ville tilbake til Storås. Mange av vennene mine bor også her eller har planer om å flytte tilbake.

Eva var heller ikke i tvil om at Storåsfestivalen hadde hatt en positiv effekt.

— Jeg sier ikke at jeg kommer fra Meldal lenger. Når jeg sier Storås, er det større sjanse for at folk vet hvor det er.

Storås-effekten gjorde også at det ville bli lettere å etablere seg som en lokal gullsmed.

«Storåshuldra»

Men før verkstedet kom på plass, var hun avhengig av drahjelp. Så langt hadde hun fått god hjelp fra Mette Rønning i Orkladal bedriftsutvikling. Hun trengte rundt 100 000 kroner for å etablere verksted, og avventet svar på søknaden hun hadde sendt til Innovasjon Norge. Planene omkring salg og markedsføring surret allerede i hodet. I første omgang ble det utstillinger, messer og stand. I tillegg til at hun stilte ut malerier og smykker i gullsmedforretninga heavy Metall i Drøbak, og den siste helga i juli 2006 var hun på plass på Storåsfestivalen med «Storåshuldra» i eget design.