Turens høydepunkt ble da vi fikk oppleve Titran, lengst sør på Frøya, i storm.
Sola skinte og vinden tok tak, så jakker måtte lukkes og det som ellers var løst måtte holdes fast. Da bussen parkerte med bredsida mot vinden, duvet den som om vi var i en båt på havet. Brenningene brøt mot kysten og sjørokket sto. På Helgeland kalles det «sybor» når havbåra slår mot de ytterste skjær, ofte i dagevis etter en storm.
Med 44 rindalinger, inklusiv sjåføren, dro vi fra Rindal klokka åtte om morgenen. Vi var tilbake litt etter klokka 20 om kvelden, så vi fikk en full dag. Vi hadde hatt en flott busstur, først til Orkanger, så «Lakseveien» forbi Krokstadøra, og så gjennom tunnelene til Hitra.
Det første stoppet var Fillan. Der gjorde vi kjøpesenteret utrygt og spiste og koste oss på kafeen Gutta på torget. Så gikk turen til Melandsjø og Hopsjøbrygga. Hvalfangstmuseet gjorde inntrykk. Hvaler på opptil 24 meter og inntil 50 tonn var ikke uvanlig å få has på.
Fra Hitra bar det videre til Frøya, og etter en liten sving innom Salmaranlegget, dro vi direkte til Titran. Stedet er kjent etter Titranulykken i 1899. Mange fiskebåter var ute på sjøen da de ble overrasket av uvær. De største båtene berget ved å gå lenger ut på havet. Det ble en fryktelig katastrofe hvor 140 mann omkom.
Etter en rundtur kom vi til Sistranda. Der spiste vi en nydelig middag på Rabben restaurant. Breiflabb med fiskesaus, grønnsaker, og potetmos. Før middagen tok sjåføren, Jan Sturla Jensvold, frem trekkspillet. Med flott utsikt og kjente trekkspilltoner, var livet bare til å nyte.
Takk til deltakere, turkomité, og ikke minst til sjåføren for en uforglemmelig tur.