John Øystein Berg fra Snillfjord ser frem til årets høydepunkt for ham, nemlig orreleiken.
— Tiden er snart inne for å legge seg ut i camo-telt og vente til orrene kommer til leiken. De har nok begynt for en stund siden, men høneuka nærmer seg fort nå, forteller han til ST.
Å dra på orreleik er i utgangspunktet en smal sak. Alt du trenger er sovepose, liggeunderlag og et lett kamuflert telt eller gapahuk.
Og i tillegg må du kjenne til en spillplass. Det er gjerne her det stopper for alle dem som ikke er så heldige å ha en farfar som har vist dem spillplassen sin. For det er med spillplasser som med soppsteder og fiskeplasser – det er en hemmelighet som går i arv fra generasjon til generasjon.
Orrfuglen er en art av skoghøns i fasanfamilien, som er en av flere familier i ordenen med hønsefugler. Hannen kalles orrhane eller orre, hunnen orrhøne, og avkommet kylling. Orrfugl inngår i det folkelige begrepet storfugl og jerpe, og er derved et samlebegrep om store villfugler som ikke er rovfugler.
Orrfugl har en livskraftig, global status. Det er en jaktbar art i Norge, der det årlig felles omkring 23 000 fugler, ifølge Statistisk sentralbyrå. Orrhaner er i en viss utstrekning utsatt for troféjakt, men ikke i samme grad som storfugl. Mang en utstopper har imidlertid stoppet ut orrhaner.
Orrhanen blir omkring 60 cm og veier typisk 1,1-1,25 kg, men individ opp mot 2,3 kg har blitt registrert. Orrhøna blir omkring 45 cm og veier typisk 0,75-1,1 kg. Orrfuglen viser kjønnsdimorfisme, i det at kjønnene har svært ulik fjærdrakt, og at hannen blir tydelig større enn hunnen.
Orrfugl er oftest å finne i overgangssonene mellom skog og mer åpent terreng (stepper), men arten fins i mange ulike typer habitater. Der det er storfugl, holder gjerne orrfuglene til noe høyere i terrenget. I Fennoskandia er orrfugl vanlig i både løv- og barskog, gjerne med myrer og hogstfelt og på heier ved kysten.