Naturfotografen på Berg, John Øystein Berg, kan fortelle at han har mange ugler rundt seg.
— Jeg har hekking i flere kasser i år, det ser ut som om det blir et bra ugleår, forteller fotografen til ST.
— Det kan vi også se på kondisjonen deres. De virker fete og runde. Disse ugleungene satt like ved kassen her på Berg, og når de hopper ut fra kassen, finner de fort et tre de kan gjemme seg i. Der kan uglemor og -far komme inn med mat til sine små. De knepper med nebbet når foreldrene varsler at de kommer med mat, forteller han videre.
— Det er to unger igjen i denne kassen, så de får nok besøk fra flere søsken snart. Det er sen hekking år, og jeg har fortsatt to kasser med små unger i enda, avslutter han.
Fakta om kattugler
Det er enkelt å kjenne igjen kattuglene (Tawny owl på engelsk), med sine svarte, store øyne kan den virke litt skummel. De kraftige ropene i mørket kan også virke litt nifse. Spesielt hunnfuglenes lokkelyder som er skape, kan få en til å skvette om natta. De kommer i to farvevrianter, en brunspraglet og en gråspraglet.
Kattuglene lever av mus og småfugl som de fanger i området rundt reirplassen sin. De kan også fange insekt og meitemark når det er få andre dyr å finne.
På steder hvor det er mye mat å finne, kan uglene få fem til seks unger. Før ungene kan fly, har de lys dundrakt. De klatrer gjerne rundt i trærne i noen dager før de klarer å fly skikkelig.
I Norge er kattugla utbredt langs kystnære områder i Sør-Norge, men også til dels innover innlandet. Nord for Trondheimsfjorden er den sjelden. Den foretrekker løvskog og kulturlandskap, og er et vanlig innslag i noen av de sørnorske byene, men som man ser av teksten over, forekommer den også i Snillfjord (og for den saks skyld, i skogen ved undertegnedes hus og holder ham våken om nettene, journ.anm.).
For den som skulle lure, har ikke navnet noe med at de jakter på katter å gjøre, men heller det at lyden kan minne om katter.
