Revestreker på morningen

Reven tok en strekk på en stein ved fotografens fotobu.  Foto: Begge foto: John Øystein Berg

Snillfjord

Naturfotografen fra Berg i Snillfjord, John Øystein Berg, har denne gang hatt besøk av en rev.

— Noen ganger er jeg så heldig at jeg får reven på besøk, forteller han til ST.

— En morgen lå den bare der og rullet seg i gresset ved fotobua. Den sleika seg godt om kjeften, og hadde tydeligvis funnet en godbit på plassen. Den tok seg til og med en strekk på en stein like ved, fortsetter han, før han avslutter:

— Det virker som det er mye rev i skogen.

Utbredt art

Rødreven er en rovdyrart i hundefamilien, og den mest utbredte arten i sin slekt, og et av de mest utbredte pattedyra på jorda. Den forekommer over det meste av den nordlige halvkule, fra arktiske strøk til nordafrikanske ørkener og asiatiske stepper. Den ble også innført til Australia. Rødreven lever i alle habitat, fra arktisk tundra til storbyer, men er vanligst i skog. I Norge er den utbredt over hele landet, fra kyst til høyfjell. I dag lever den også i mange byer og tettbygde strøk.

Reven rullet seg i gresset og koste seg. 

Utseende

Farven varierer sterkt. Vanligvis har de en rød eller rødlig ryggside, hvitt under halsen og på brystet, mens buken er gråhvit. Halen har nesten alltid hvit spiss. Det finnes mørkere farvevarianter, som korsrev med et sort kors over rygg og skuldre, og svartreven som er nesten helt sort. Sølvreven, som kommer fra Nord-Amerika via våre pelsdyrgårder, har dekkhår som er sorte innerst og hvite ytterst. I fjellet kan pelsen bli sterkt bleket av sollyset om våren, slik at den både blir lysere og ofte mer gul.

Kroppen er 60–85 cm lang, den lange halen 35–55 cm vekten er 3–8 kg, men noen sjeldne ganger kan rødreven veie mer enn 10 kg

Levevis

Paringstiden er fra februar til mars. I april til juni får hunnen 3–9 blinde unger. Hiet kan ligge i en ur eller under en rot. Ofte graver reven ut hiet selv, helst i sand eller grus. Valpene er mørke ved fødselen, men med hvit haletipp. Den karakteristiske røde farven utvikler de fra ca. 3 ukers alder, når de begynner å utforske verden utenfor hiet. Valpene må klare seg selv når de er 4–5 måneder gamle.

De spiser mye forskjellig, og ordet «altetende» har sjelden passet bedre. Viktigst er ulike smådyr: smågnagere, hare, fugler, frosk, fisk, meitemark, snegler, insekter, og bær. Åtsler og avfall har større betydning om vinteren.

Sykdommen reveskabb forårsaket i første halvdel av 1980-årene en drastisk nedgang i revebestanden mange steder, men bestanden har tatt seg opp igjen. Fiendene dens er først og fremst større rovdyr, som ulv, gaupe, og kongeørn.

(Kilder: SNL)